Tre tips til gode fotballturer

Nylig skrev VGs Rolf Brown saken Groundhopping: Reisehobby for fotballfrelste, der han blant annet anbefalte noen reisemål. Da kan jo ikke vi være noe dårligere.

Brown satte vår alles kjære Marius Helgås sinne i kok ved å omtale groundhopping, eller banehopping, som «å reise på kryss og tvers og å se fotballkamper på de seks øverste nivåene». Marius mener nemlig at den beste banehoppinga gjøres enda mye lenger ned i divisjonene. Han om det, men at groundhopping kan være så mangt, er det liten tvil om.

Brown holdt seg til å anbefale sju stadioner, som alle var i England. Vi velger å sprette rundt mellom et par kontinenter for å gi dere noe litt annerledes, for har du først funnet denne siden, er du fullt kapabel til å utforske England uten vår hjelp. Litt dårligere enn Rolf Brown skal vi imidlertid være, for dere får bare tre tips fra oss. Here goes!

Foto: BBC World Service

Mye er sagt om tyrkisk fotball og deres supportere, og det aller meste er berettiget – for å si det mildt. Det at vi har valgt Fenerbahçe og stadionet som var vertskap for den siste UEFA-cupfinalen som ble spilt før Europa League ble opprettet, er naturligvis ikke helt objektivt, da undertegnede er mangeårig fan av laget. Vi kunne fint plukket ut Beşiktaş eller Galatasaray til dette formålet, men det gidder vi ikke. Haydi Fener!

Det første først: Fenerbahçe ble stiftet i 1907, i nærheten av en park (bahçe) med et fyrtårn (fener) på den asiatiske siden av Istanbul. De ser på seg selv som en folkets klubb, i motsetning til Galatasaray, som ble stiftet av og på en privat eliteskole for snobber. Sannheten er nok mer at Fenerbahçe historisk sett har vært en middelklasseklubb, mens Beşiktaş er the true working class heroes. Imidlertid er disse sosiale, så vel som geografiske, skillelinjene borte for godt: Alle kan være fan av hvilken som helst av disse klubbene, og det er ikke uvanlig at man holder med forskjellig klubb selv internt i familier; jeg har selv opplevd å besøke et hjem der mor og sønn er Fener, mens far og den andre sønnen er Galatasaray. Alle fire er fortsatt glad i hverandre, sist jeg sjekket.

Hvorfor bør du dra hit? Vel, er du så mye som bittelitt pirret av nysgjerrighet etter årevis med videoklipp og skriverier om galskapen i Tyrkia, har du ikke annet valg enn å ta en nærmere titt. Tyrkerne brenner bokstavelig talt for fotball, og Istanbul er vuggen til det hele – det er her de fleste og sinteste (sannhet med modifikasjoner) befinner seg. Fenerbahçe er nok den av disse klubbene med mest «destruktive» supportere, både på måten de går inn for å gjøre det vanskelig å være motspiller, men også hvordan de gjerne brenner ned eget stadion om laget har skuffet dem.

Stadion er nytt og moderne, men ikke helt nytt og blankpolert. Da nye penger rant inn på begynnelsen av 2000-tallet, valgte klubben nemlig å pusse opp sitt eksisterende stadion, snarere enn å bygge flunka nytt. Beliggenheten er prima, der du kan gå fra buss- eller ferjeterminalen, gjennom bydelen Kadıköy på ti minutter før det åpenbarer seg et parkområde supporterne gjerne varmer opp i. Kjøp deg en Efes i en nærliggende kiosk og bli med på moroa; her er både øl, sang og pyroteknikk før kamp.

Etter å ha sugd inn stemninga i parken, går du over brua til stadion, men på vei dit stopper du ved en av de mange provisoriske matbodene som er satt opp utenfor. Her grilles alt fra pølser og burgere til mer klassiske tyrkiske spesialiteter som maç köftesi (match-kjøttboller) eller, om du er riktig djerv, kokoreç – grillede saueinnvoller, rikelig dynket i krydder for å maskere innvollsmaken. Det finnes også et par filialer av klubbsjappa Fenerium utenfor stadionportene, om du ønsker å pynte deg til match.

Hvordan komme seg til Istanbul?
Pegasus og Turkish Airlines flyr direkte til byen fra Gardermoen.

Kampbilletter:
Dessverre må man registrere seg i et system som heter Passolig. for å dra på kamp på de to øverste nivåene i Tyrkia, men til gjengjeld gjør dette at du har god mulighet til å få kjøpt billett på lovlig vis til de store kampene. Den største konsentrasjonen av stående, syngende supportere finner du på Türk Telekom-tribunen, og det er helt greit å være turist.

Mer informasjon, takk!
Hør Pyro & Pivos siste episode om Tyrkia her.

Foto: privat

“Unnskyld?” tenker du kanskje nå. Jeg kan lett forstå at det kanskje blir i overkant sært akkurat her, men jeg skal prøve å forklare dette valget etter beste evne. Spesielt med tanke på at Pyro & Pivo jo er sykelig opptatt av lange, ærerike klubbhistorier fremfor nymotens plast, og sånn sett passer denne Fotbal Club Viitorul særdeles dårlig inn i imaget. Klubben feirer nemlig 11 år i år!

Vel, hovedårsaken til at denne klubben er verdt et besøk er ikke historikken (eller, på en måte) eller tribunekulturen, men heller den altgjennomtrengende tilstedeværelsen til fotballguden Gheorghe Hagi. Fotballspilleren Hagi, Romanias største noensinne, ble nemlig formet i Constanţa, denne feriebyen ved Svartehavet. Oppvokst her både som menneske og fotballspiller, før ferden gikk videre til hovedstaden, deretter Real Madrid, VM i USA, Barcelona og Galatasaray.

Hagi stiftet klubben. Hagi eier klubben. Hagi er for tiden A-lagstrener i klubben. Hagi er en så stor del av denne klubben at selv A-laget har kallenavn piuștii lui Hagi – «Hagis gutter». Klubben er som nevnt ung, men ikke på den fæle, pengedopa måten. Klubben er først og fremst et akademi: Hagi har jo selvfølgelig også skrevet bøker om spillerutvikling, og i Viitorul prøver han uforstyrret ut sine teorier i praksis, med stor suksess. Laget er «constant» (høhø) i toppen av Liga 1, og vant attpåtil ligaen i 2017, og cupen i fjor. De er et lag å regne med på linje med FC FCSB og Cluj, som du må ha hørt om. De bruker knapt penger på spillerkjøp, og spiller på et perfekt dimensjonert stadion for en liten klubb fra en relativt liten by. Stadionul Viitorul tar bare 4500 tilskuere, men den har like fullt tribune på alle fire sider, hvorav du har en slags – om enn bitteliten – supportergjeng bak det ene målet.

Serveringa er beskjeden, de har en klubbsjappe på størrelse med et kontor, og ligger litt utenfor både selve byen og generell allfarvei. Likevel er dette en av de mest sjarmerende og annerledes fotballopplevelsene jeg har hatt, og treffer du riktig tid på året kan du til og med ta deg en badeferie i samme slengen. Vi traff ikke riktig tid på året, og holdt på å fryse i hjel en februarkveld i 2018. Likevel, Viitorul er sterkt anbefalt – men ta for guds skyld en dagstur med maks én overnatting fra basen i București!

Hvordan komme seg til Constanţa?
Blue Air flyr direkte til București fra Gardermoen, og Wizz Air gjør det samme fra Torp. Derfra er det en ca. totimers kjøretur ut til Constanţa om man leier bil, litt lenger om man prøver seg på det sagnomsuste rumenske kollektivsystemet.

Kampbilletter:
Ikke vær morsom! Bare møt opp i døra og betal noen skarve lei, så får du plass. Er du heldig, får du møte sjefen sjøl!

Mer informasjon, takk!
Hør Pyro & Pivos rapport fra București og Constanţa her.

Foto: Benjamin Horn

Denne så du ikke komme? Vi tenkte å avslutte med en litt mindre prosjektpreget anbefaling, noe du kan gjøre både uten å kunne engelsk, uten å måtte fly, uten å ta mer fri enn en helg. Stockholm er en by som går alle norske en høy gang, både i størrelse, tilbud og – ikke minst – fotballkultur. Du kan stappe bilen full med venner og/eller familie og kjøre over, du kan ta toget, du kan ta bussen, og likevel oppleve fotball- og tribunekultur på høyt, kontinentalt nivå.

Stockholm er et langt mer snobbete sted enn Constanţa, for å si det pent, og for så vidt også Istanbul. Men det tåler du. Det er nemlig slik at Sverige fortsatt er en god del billigere enn Norge, og de gjør det meste bedre enn oss (fotball, musikk, kultur, mat og drikke), hvis vi skal være helt ærlige. Man kan jo være uenig i det siste, selvsagt, men du har uansett godt av å komme deg vekk litt.

Litt som med Istanbul, kunne vi selvfølgelig valgt å trekke frem en annen klubb her. Både Djurgården og AIK (som egentlig ikke kommer fra byen) kan være like gode klubber å besøke som «Bajen», men sistnevnte får plassen pga. den sektlignende supportermassen deres. Klubben satte tilskuerrekorder etter å ha rykket ned til nest øverste nivå, og denne trenden har bare fortsatt siden de kom opp igjen, og har det høyeste tilskuersnittet i svensk fotball. I tillegg er det kvalitet på de store kvanta med supportere som dukker opp fra gang til gang. Hos Hammarby (igjen, dette gjelder også AIK og Djurgården) får du enorm stemning og tifoer i europeisk toppklasse, spesielt om du har valgt kampen med omhu. Et derby mot DIF (som de deler stadion med) eller AIK blir utsolgt, men ikke så fort at du ikke kan sikre deg billett selv først.

Skal jeg sammenligne med noe, vil jeg si at tribunekulturen hos de største i Sverige – og på dette er Hammarby de største i Sverige – minner en del om den tyske, med stort fokus på det visuelle i form av flagg og tifoer, samt pyro, og en hel del aggresjon. Ikke mot tilfeldig forbipasserende, så du kan være helt trygg, men mot motstanderne, på en så «unorsk» måte at du tidvis føler at du slett ikke er hos söta bror, men heller et sted lenger ned på kontinentet. Det er rett og slett overraskende mye folk, støy og moro på storkamp på det Bajen selv omtaler som «Nya Söderstadion».

Så har du som sagt Stockholm, som er en hip storby som passer like godt til kompis-, kjæreste- eller familietur. Flott beliggenhet, masse historie, uhorvelige mengder vannhull, internasjonal mat og relativt hyggelige priser. Dette kan ikke gå galt, unge gresshoppe.

Hvordan komme seg til Stockholm?
Du kan nesten gå dit! Fra Østlandet er det enkelt å kjøre selv, ta tog eller buss fra Oslo, eller fly med SAS eller Norwegian.

Kampbilletter:
Forhåndskjøp på klubbens nettside.

Mer informasjon, takk!
Hør Pyro & Pivos siste episode om Sverige med blant annet Hammarby-supporteren Teodor Kjell her.

Det var tre kjappe (i relativ Pyro & Pivo-forstand) reisetips fra oss. Du kan alltids kontakte oss på mail eller gjennom våre sosiale mediekanaler om du har spørsmål til enten disse eller andre fotballdestinasjoner – vi svarer gladelig, for lite som er så givende som å høre at vi har inspirert deg til å prøve ut et nytt reisemål!

Morten Galåsen