Vi nærmer oss slutten på alfabetet, og den delen av alfabetet der færrest bokstaver har land som begynner på seg. Med færre land kommer det også færre fotballstormakter - som Vietnam.
Mitt forhold til vietnamesisk fotball kan begrenses til to personer: Den gamle Kongsvinger-backen Hai Ngoc Tran, som spilte for det norske U21-landslaget på midten av 1990-tallet, og en klassekamerat fra videregående, som jeg har spilt masse løkkefotball og PES med. Det må med andre ord googles.
Og ettersom vi nærmer oss slutten på denne serien, passer det å gå tilbake til røttene. For jeg visste jo ikke en dritt om afghansk fotball heller. Vi tar derfor en rask gjennomgang av vietnamesisk fotballs historie - med mye av alt det kjedelige. Da føles det riktig å begynne med at det vietnamesiske fotballforbundet, eller Liên đoàn Bóng đá Việt Nam, ble stiftet i det daværende Nord-Vietnam i 1960. Du vet kanskje at Vietnam var splittet og fullt av krig på den tida. Men visste du at noen høye herrer har funnet en slags logikk i at organisasjonen ved navn Liên đoàn Bóng đá Việt Nam skal ha forkortelsen VFF? Sånn har det blitt. Det forente Vietnams VFF, i sin nåværende form, så for øvrig dagens lys i 1976.
VFFs røtter går imidlertid tilbake til Sør-Vietnam på 1950-tallet, men det er en del av historien jeg ikke orker å nøste opp i. Det jeg derimot kan si, er at Vietnams landslag, eller Đội tuyển bóng đá quốc gia Việt Nam, om du vil, ikke er det helt store. Det har de egentlig aldri vært, verken før eller etter krigen. Og de har heller ikke hatt sjansen til det, for mellom sammenslåinga i 1976 og frem til 1991 spilte landslaget tilsynelatende null kamper. Da blir man ikke god.
Derimot virker det å gå i riktig retning når vi nærmer oss nåtiden. For i både 2007 og så sent som i 2019, kom laget til kvartfinalen i Asia-mesterskapet. Det er mer enn Norge kan skryte av i EM-sammenheng, for å si det sånn. Men det blir kanskje mindre imponerende når Vietnams banemenn i disse kvartfinalene var henholdsvis Irak (2007) og Japan (2019). Og ikke minst blekner Asia-mesterskapets fotballmessige kvalitet som helhet når man vet at de to siste mesterskapene har blitt vunnet av fotballstormakta Qatar.
Så etter asiatisk standard har ikke fotballen i Vietnam blitt så halvgæren, men på matfronten er de ikke bare Asia-semifinaleverdige, men i verdenstoppen. Det vet alle som har smakt en pho, vårrull eller en hvilken som helst ris- eller nudelrett på Saigon ved Rockefeller. Det vietnamesiske kjøkken evner å begeistre enhver gane, vil jeg påstå. Derfor er det med tungt hjerte jeg må si at vi mislyktes litt med vår vietnamesiske rett, som var bánh xèo chay - en såkalt savoury pannekake med fyll.
Det var pannekakedelen som gikk galt for oss. Oppskrifta på pannekakerøre, med blant annet øl i, ble for “tung”, slik at pannekakene ikke ble fine og crispy, men derimot delvis ødelagte og vanskelig å få riktig stekt. Smaken av øl ble også litt overveldende. Det er mulig vi gjorde noe feil, så denne uka dropper jeg rett og slett vår versjon, og ber dere heller bruke oppskrifta vi forholdt oss til. Det er tryggere sånn, for da får ikke jeg skylda!
Når det er sagt, var det en rett med skyhøyt potensial. Med “riktig” pannekake ville dette blitt knallbra, for fyllet var veldig godt. Og naturligvis smakte det godt med en kald pivo til retten.
Xin mời!
Morten Galåsen