Galåsen og fru har et matprosjekt gående denne høsten: Hver uke skal vi lage en rett fra et land fra hver av alfabetets bokstaver. Her på Pyro & Pivos nettsider vil vi hver uke dele oppskrifta og skrive noen ord om fotballen i landet. Først ut er Afghanistan – en fotballstormakt.
Da vi søkte opp «land på A» var det mildt sagt flere land som utmerket seg fotballmessig før Afghanistan, men ettersom jeg på dette tidspunktet ikke visste at denne fråtsinga også skulle bli til fotballblogg, innså jeg for sent at det kunne lønt seg å velge for eksempel Argentina eller Albania. Siden vi begge er glad i både det tyrkiske/midtøstenske og indiske kjøkken, var ukjente Afghanistan et naturlig sted å gå til.
Når jeg nå sitter og skriver dette, skal jeg innrømme at afghansk fotball kjenner jeg overhodet ikke til. Derfor lærer jeg med deg mens du leser, for dette er akkurat søkt opp fra min side. Det viser seg imidlertid at selv om Afghanistan selvfølgelig har vært en britisk koloni og at fotball og cricket begge er store idretter der, er nasjonalidretten buzkashi: Best kjent fra Rambo 3, der man spiller 2x45, med et kvarters pause, men spillet foregår fra hesteryggen, og «ballen» er en død geit.
Men ettersom det skal handle om fotball, vil det kanskje overraske deg at det afghanske fotballforbundet faktisk var med på å stifte Asias motstykke til UEFA, nemlig AFC (the Asian Football Confederation), i 1954. Innad i AFC er Afghanistan del av det sentralasiatiske fotballforbundet CAFA, sammen med de andre stan-landene (minus Pakistan, som er del av den sørlige fløyen) og Iran. Det er ikke til å stikke under stol at Iran er størst og sterkest i denne gjengen, både på og utenfor banen.
Det afghanske fotballforbundet (AFF) ble stiftet i 1922, og feiret altså sitt hundreårsjubileum året etter at Taliban hadde tatt tilbake makta i landet. De har vært medlem av FIFA siden 1948, men har selvfølgelig aldri deltatt i VM, ei heller Asia-mesterskapet. Derimot mottok de faktisk FIFAs fair play-pris for 2013 på Ballon d’Or-seremonien i 2014, hvilket fort er landets største prestasjon i internasjonal fotball.
Landslaget spiller på Ghazi stadion i Kabul. Mannen med flest landskamper, den fortsatt aktive midtstopperen Zohib Islam Amiri (apropos: Bayer Leverkusens navnebror Nadiem Amiri er av afghansk opprinnelse, men valgte Tyskland), har tilbrakt mesteparten av karrieren sin i indiske klubber, men er nå å finne i canadiske Blainville. For Amiri må det å spille landskamper være en meget spesiell opplevelse, da han i barndommen – under det forrige Taliban-styret – stadig bevitnet offentlige henrettelser på nettopp Ghazi stadion.
Men nok om afghansk fotball, der de er svake. Hva med afghansk mat? Der er de sterke! Ettersom halve husholdninga vår består av vegetarianere, falt valget på retten bourani banjan, og vi baserte oss på denne versjonen. Kort fortalt er dette en krydret tomatsaus med paprika og aubergine, toppet en yoghurtsaus.
Herlig krysning av midtøsten og indisk/pakistansk, spør du meg. Vi serverte den med naan, og da velger man seg jo alltid hvitløksnaan.
Ingredienser (4 porsjoner):
Selve retten:
- 3 passe store auberginer (tips: Noen kultursjapper selger aubergin i trepakninger!)
- 1 boks hakket tomat
- 4 hvitløksfedd (men jo flere, jo bedre)
- 1 grønn paprika (men ta en annen farge om du vil)
- Et par spiseskjeer tomatpuré
- Tørket chili (hvilken chilipulvertype som helst funker; mengde etter smak)
- 2 ts gurkemeie
- Salt og pepper etter smak
- 2 dl vann
- Nøytral olje (raps- eller solsikkeolje)
Yoghurtsaus:
- · 3 dl tyrkisk yoghurt
- · 1 dl vann
- · «1» hvitløksfedd (ta flere!)
- · 1 ss tørket mynte
- · Salt
1. Først må auberginene varmebehandles. Du kan fritere dem, men hvem har vel tålmodighet (eller nok olje) til det? Sett heller stekeovnen på 225 grader, over- og undervarme.
2. Skrell auberginen (valgfritt, men anbefalt), del den på tvers midt på, og skjær den i lange skiver, ca. 1 cm tykke. Skjær paprika i båter. Spre grønnsakene utover et stekebrett, strø olje over, og bak i ca. et kvarter. La dem gjerne få litt farge, til og med litt brenthet, om du vil.
3. Mens dette skjer, kan du lage yoghurtsausen: Knus hvitløken, bland den og alt det andre inn i yoghurten, og sett i kjøleskapet for nå. Sausen skal være en del tynnere enn vanlig yoghurt, slik at den kan renne over maten etterpå – juster vannmengden til du er fornøyd.
4. Tilbake til selve retten: Varm olje i en kasserolle, eventuelt en høy panne, og ha oppi knust/finhakket hvitløk. Stek den i 20-30 sekunder før du vender inn gurkemeie og fres i noen sekunder til, før du har i tomatpureen. Spre denne godt inn i hvitløken og krydderet, før du heller oppi boksen med hakkede tomater. Krydre, smak til, tilsett vann – og la putre under lokk på svak-ish varme (mine plater går fra 1 til 9; jeg brukte 3-4 her) i 20-30 minutter.
5. Ha så i de bakte grønnsakene, bland godt, og la stå i 10-15 minutter til på enda litt svarkere varme (2-3 i mitt tilfelle).
6. Serveringstid! Smør først bunnen på en tallerken med litt av yoghurtsausen før du øser den nå nydelige, ferdige tomatsausen over. Drypp mer yoghurtsaus oppå, strø over mer mynte, server, og drøm deg til et Afghanistan uten Taliban. Og, som sagt, passer det utmerket med hvitløksnaan til.
Hver uke fremover vil vi publisere en ny oppskrift med litt fotballhistorie attåt. Om du liker dette, eller podcasten for den saks skyld, er det fullt lovlig å støtte oss med noen tiere på Patreon! Det er også lov å ikke gjøre det.
Nooshejan!
Morten Galåsen