Den alfabetiske matodysseen vender tilbake etter altfor lang tid, godt hjulpet av vår tidligere gjest, Aslak Bjerre Petersen. Presidenten i Colwyn Bay Norge har skrevet om walisiske klubbers europeiske eventyr, og nederst byr Galåsen på pai.
Som lytterne av Pyro & Pivo vet veldig godt, så er undertegnede Norges fremste ekspert på walisisk klubbfotball. Dessverre er det få populære podcaster i Norge som har latt meg få tale fritt.
En av de som har en interesse av å snakke med en random fyr fra Tromsø om walisisk klubbfotball er Morten Galåsen. Og selv om Colwyn Bay Norges President er evig takknemlig for praten den 18. mai 2022 (ja, Morten var sterkt preget av første ordentlige nasjonaldag etter covid), så er det veldig mange temaer vi fikk snakket så alt for lite om. Blant annet walisiske klubbers prestasjoner i Europa. Og da snakker jeg selvfølgelig om klubbene i det walisiske seriesystemet etter at Wales fikk egen liga i 1992.
I denne kåringen så kårer Colwyn Bay Norge de tre kuleste Europa-øyeblikkene for walisisk klubbfotball.
3. Stabæk - Connah’s Quay 0-1 (0-1 sammenlagt). 1. kvalifiseringsrunde 2016-17
Det er ikke veldig ofte norske lag har møtt lag fra Wales. Den 07. juli 2016 møtte Connah’s Quay (uttales Kånnas Kiii) Stabæk, som hadde blitt nummer 3 i Tippeligaen i 2015 med Bob Bradley som trener. Bob Bradley dro og skotske Billy McKinlay kom inn før 2016-sesongen. Det gikk ikke så bra. Stabæk slet i ligaen, men var naturligvis storfavoritt mot dette rare walisiske laget som aldri før hadde spilt i Europa. Kånnas Kiii hadde såvidt klart å kapre en plass i Europa via det slitsomme play-off-systemet, som jeg ikke gidder å forklare. Første kamp måtte spilles i Rhyl, siden stadionet ikke var godkjent for Europa. På heroisk vis klarte de 0-0 foran 573 tilskuere i Wales i en kamp Stabæk absolutt burde ha vunnet.
Returen ble spilt i Fredrikstad, siden Nadderud selvfølgelig er langt unna UEFAs krav om alt. 384 tilskuere så en hardt presset skotsk manager sende ut et lag med både Birger Meling, Nicolai Næss, Morten Morisbak Skjønsberg og Ohi, men det var waliserne som scoret først. Etter 16 minutter ble en lang ball slått fra keeper på et frispark og to stusser senere var det Callum Morris som kunne juble for klubbens første Europa-scoring noensinne. Og selv om John Disney ble utvist 11 minutter før slutt, så klarte ikke Ohi & gjengen å få ballen i mål. Det endte 0-1 og for første gang på 24 år og 214 kamper (!!!) hadde et lag fra Wales klarte å holde nullen i et dobbeltoppgjør i Europa. Billy McKinlay trakk seg som trener for Stabæk dagen etter tapet.
2. IFK Göteborg - Llandudno 5-0 (6-1 sammenlagt)
Hvis man er TNS (“stor”laget i Wales), så er det stort press på å komme seg videre i hvert fall én runde i Europa. For andre lag er det bare stas å være med. Dette gjaldt i høyeste grad Llandudno (uttales Klændidno) da de i 2016 spilte i Europa for aller første gang.
Den lille klubben fra den vakre kystbyen nordvest i Wales, hadde akkurat blitt nummer tre i sin første sesong på øverste nivå, og var selvfølgelig store underdogs mot de blåhvite. Kampen gikk akkurat som den måtte gå. 5-0 til IFK, enkelt og greit og et veldig solid utgangspunkt før returoppgjøret i Wales.
Men for en opplevelse for waliserne! De synes det var så utrolig stas med atmosfæren og livet på Gamla Ullevi at de ikke ville gå av banen. Etter at IFK hadde tatt runden foran egne supportere med sitte ned, opp og hoppe, heia heia osv osv (jeg vet virkelig ikke hva dette kalles på fagspråket), så ville Llandudno-spillerne akkurat det samme. De gikk bort til IFK-fansen og tok den samme runden de også. Ganske komisk opplegg, men absolutt en opplevelse de halv-profesjonelle folka fra Wales vil huske resten av livet.
Og det er jo noe av dette som er litt stas med å heie på et lag i Wales (sånn som jeg gjør). Veien til Europa er jo veldig kort egentlig. Det er bare å rykke opp og ha én god sesong, så ender man fort opp på en tredjeplass og europakvalik.
3. Barry Town - Porto 3-1 (3-9 sammenlagt)
Denne kampen i 2001 er uten tvil den største prestasjonen i en enkeltkamp av et walisisk lag i Europa. Joda, Porto vant 8-0 i den første kampen og byttet ut 10 spillere før returoppgjøret, men likevel. Det var noen gode spillere som var involvert i denne kampen. Helder Postiga, Ricardo Carvalho og Jorge Costa for eksempel.
Barry Town er fra byen Barry, på sørkysten av Wales, ikke langt fra Cardiff. Rett etter at Wales fikk egen liga, så var det Barry Town som var det klart dominerende laget i Wales. Mellom 1995 og 2003 vant klubben ligaen hele syv ganger. I Europa hadde nivået stort sett vært for tøft, med unntak i 96-97, da de i UEFA-cupen slo ut både Dinaburg fra Latvia og Budapest Vasutas fra Ungarn, før Aberdeen ble for sterke i 3. runde.
I kvaliken til Champions League 2001-02 slo de først ut Aserbajdsjanske FK Shamkir, før FC Porto ble trukket. I første kamp gikk det som det måtte gå. Hele åtte ganger måtte Tim Clarke plukke ballen ut av målet og man så tydelig hvor langt unna walisisk klubbfotball var noe som helst. I returoppgjøret foran et fullsatt Jenner Park tok også Porto oppskriftsmessig ledelsen med brasilianske Raphael. Men på utrolig vis klarte altså Barry å score tre ganger mot gigantene fra Portugal. Flaut for portugiserne og kanskje starten på noe stort for Barry og walisisk klubbfotball?
Svaret på det var nei. To år senere ble Barry satt under administrasjon etter mange år med økonomisk rot og litt etter det igjen rykket de ned fra øverste nivå. Veien sto åpen for det utrolig dølle laget TNS (The New Saints) som nå kunne ta over som det dominerende laget fra Wales. TNS har vunnet ligaen 16 ganger siden år 2000, men klarer aldri å få til noe stort i Europa, spiller kampene sine i England og har ca. 100 tilskuere i snitt på kampene sine i hjemlig liga.
Men selv om TNS alltid driter seg ut, så håper jeg at f.eks Colwyn Bay om noen år kan gi oss som er glade i walisisk klubbfotball noe å juble for. Takk for meg og god pailaging.
Galåsen: Takk til Aslak, og videre til ukas rett. I Wales eter de pai, gjerne av typen “crumble tart”. Vi tok utgangspunkt i denne oppskrifta, sånn reint bortsett fra at Caerphilly-ost ikke var noe vi forsøkte å få tak i. Gul cheddar tok dens plass.
INGREDIENSER:
● mørdeig (kjøp ferdig, eller lag selv. Da trenger du i så fall 250 gram hvetemel, 175 gram smør, 45 gram sukker, og ett egg. Meeen vi anbefaler å dempe sukkerbruken og heller ha i litt salt, så paien ikke blir for søt.)
● 50 g smør
● 2 purrer (?)
● 3 egg
● 75 ml fløte
● 75 ml melk
● 1 ts dijonsennep
● 100 g cheddar (eller annen ost)
● brødsmuler, hasselnøtter og persille til topping
SLIK GJØR DU:
1. Lag deigen hvis du ikke har kjøpt ferdig. Du blander alle ingrediensene til en helhetlig deig, før du pakker den i plastfolie og hviler den en halvtime i kjøleskapet. I mellomtiden kan du sette ovnen på 200 grader, over- og undervarme.
2. Når deigen er kald, er den lettere å jobbe med. Kjevle ut til å bli litt mer enn stor nok til å dekke en paiform, ettersom du skal ha “vegger” også.
3. Smør paiformen og legg oppi deigen, slik at den dekker alt av gulv og vegger i formen. Stikk noen hull i bunnen med en gaffel, og stek i ti minutters tid. Følg med på den underveis, så den ikke blir misformet eller brent. Se an om den skal ha lenger tid, du vil ha den gyllen.
4. Finn en stekepanne eller gryte med lokk, stek opp smøret på middels varme, og ha etter hvert oppi alt av purre. Vi kuttet den i ringer, men både strimler og det meste annet bør funke. Demp varmen, dekk til, og la purren mykne til på lav varme i 20 minutter. La den kjøle seg ned noe etterpå.
5. Forhåpentligvis har du tatt ut paideigen nå. Skru ovnen ned til 180 grader.
6. Finn frem en bolle og pisk sammen eggene, halvparten av osten, fløte, melk, sennep og litt salt og pepper.
7. Dander purren (purra?) jevnt utover paibunnen og hell over eggeblandinga. Bak i 25 minutters tid. Ta ut paien, og strø over resten av osten, finhakket persille, brødsmuler og grovhakkede hasselnøtter. Sett paien tilbake og stek i et kvarter til.
Når den er gylden og fin, kan du servere! Vi fulgte grunnoppskrifta med masse sukker da vi laget deigen, og følte at paien ville være bedre om den var mindre søt, så vi anbefaler sterkt å justere ned sukkeret og heller ha i litt salt dersom du lager deig fra bunn. Til retten smakte det uansett godt med en kald pivo.
Vi er i ferd med å avslutte podcastsesongen, men forhåpentligvis vil de siste to innleggene i denne serien komme i løpet av ferien. Jeg kan avsløre at vi skal til Zimbabwe eller Zambia og Østerrike, før alfabetet er ferdig. Dersom du liker det vi gjør, er det ikke forferdelig om du støtter oss på Patreon, men det bestemmer du helt selv.
Mwynhewch eich bwyd!
Morten Galåsen