Do(ha) or die

Jeg antar at jeg, bare ved å stille spørsmålet, antagelig har mistet deg som leser. «Selvfølgelig skal man det», tenker du. «Hvordan kan man i det hele tatt tenke noe annet? Er du, Morten, like ryggradsløs som NFF og hele den korrupte ‘fotballfamilien’?»

Hvorvidt jeg har ryggrad eller ei skal ikke jeg si noe om (den er i beste fall porøs etter mangeogtredve år med ukontrollert vekst), men jeg mener bestemt at svaret ikke er like selvsagt som Josimar, fotballtwitter og hele kongeriket synes. Jeg snakker litt om det i episoden, men følte på ingen måte at det var utfyllende, så under følger noen punkter som gjør at jeg kvier meg for å utbasunere et klart «JA!» i dette spørsmålet. (Har du ikke hørt episoden, handler den om noe mye mer og større enn bare VM i Qatar, så den kan jeg anbefale uansett hva du mener om denne teksten. Du finner den blant annet her.

Disclaimer: Selv om jeg i denne teksten tilsynelatende vil argumentere mot boikott av Qatar-VM, betyr det på ingen måte at jeg er imot boikott – jeg lurer bare på om det virkelig er det rette virkemiddelet, og hvorvidt det vil ha noen effekt. Jeg må også presisere at jeg er 100% (mer går ikke an, uansett hva Paradise-deltakere prøver å fortelle deg) imot at Qatar har fått VM og skulle ønske det ikke ble gjennomført, men er nødt til å forholde meg til realitetene. Og, som vi nevner i episoden: VM i Qatar er et symptom, ikke selve sykdommen.

Mange tror at boikott kun innebærer at man ikke anerkjenner eller samhandler med en annen aktør, men faktum er at en boikott innebærer å «hindre noen i å utføre sin virksomhet ved å bryte forbindelsen med vedkommende» (Store Norske Leksikon). Det innebærer egentlig at dersom Norge avstår fra i delta i Qatar-VM, men det likevel gjennomføres, har Qatars virksomhet ikke blitt avbrutt og boikott har ikke funnet sted.

Men denne begrepsforvirringen er verken viktig eller udiskutabel, det er bare et lite tankekors med tanke på at vi alle innerst inne vet at ingen av de store fotballnasjonene kommer til å avstå – til det er FIFA, den moderne fotballmaskinen og dessverre også Qatar selv altfor mektig. Hvilket bringer meg til et viktigere punkt:

Så, VM finner sted, men Norge har takket nei. Hva annet gjør dette enn at vi nordmenn får evnen til å slå oss på brystet og si at vi har vært på rett side av historien? Rent symbolsk og etisk har vi utvilsomt gjort det rette, men er det mer enn nettopp symbolpolitikk? Jeg er ikke overbevist. En annen sak er at skal Norge gjøre dette ordentlig, burde vi heller ikke delta i kvalifiseringen, og det kommer ikke til å skje – delvis fordi man ikke rekker å fremme forslaget på Fotballtinget før kvalifiseringen går i gang. Uansett, norsk fravær i VM ville nok hevet noen øyebryn (spesielt med tanke på at vi tydeligvis har kvalifisert oss for en gangs skyld), men det er naivt å tro at det vil sette i gang en dominoeffekt der sterkere nasjoner som Tyskland, Brasil, Frankrike m.fl. vil følge etter.

Som nevnt tidligere er den moderne fotballen langt forbi the point of no return; pengene rår, derfor rettferdiggjør onde tunger blant annet VAR, cupfinaler i utlandet, fravær av ståplasser, TV-selskaper som flytter kamper fordi det passer deres interesser best, falsk publikumslyd og – VM i bandittstater.

Men den største faktoren her er nok den litt mindre åpenbare maktfaktoren: Se nøye på eierne og sponsorene til verdens største klubber. Manchester City og Paris St. Germain er i praksis eid av hhv. Emiratene og Qatar. Real Madrid, Atlético Madrid og Barcelona har i senere år spilt med hhv. Emiratene, Aserbajdsjan og Qatar på brystet. Premier League-klubbene elsker skitne penger fra russiske oligarker, kinesiske forretningskonglomerater og – oljepenger fra gulfstatene. Tror du noen av disse kreftene vil godta en endring tilbake til den fotballen vi godt voksne vokste opp med? Dette kan ikke reddes.

Det er som sagt ikke sånn at jeg er imot boikott, jeg bare skjønner ikke helt hva man skal få ut av det. Igjen: Det er fælt at Qatar har fått VM, måten det skjedde på, og ikke minst hva slags forhold arbeiderne som jobber med mesterskapet lever og jobber under. MEN: Det har allerede skjedd. Vi har kommet hit. Det burde ikke skjedd, og burde vært stoppet for lenge siden, men toget har gått – VM i Qatar kommer til å finne sted, og det kommer til å bli en suksess. Det er vondt å skrive det, men det er sant.

Det er fryktelig mange år siden toget gikk. Den moderne fotballen, med et gjennomkorrupt FIFA i spissen, har dundret løs som et ustoppelig godstog siden 1960-tallet, med stadig økende fart. Selv om det har blitt spesielt tydelig nå med Qatar, må vi ikke glemme at man gjennom mange tiår har gitt flere VM til regelrette (militær)diktaturer, blant annet Argentina i 1978. For å dra den enda lenger, norsk fotballs største triumf fant sted under fuckings nazi-OL i 1936! Dette er altså ikke noe nytt.

Noe som virkelig plager meg er at omtrent samtlige argumenter man bruker for boikott av Qatar 2022 også – med rette – kunne vært brukt om Russland 2018. Arbeidere levde og døde under grusomme forhold, mesterskapet var et gedigent PR-stunt for Russland, og de ble skjenket mesterskapet under tvilsomme forhold. Låter det kjent? Vi kan jo legge til at den gang tjente atommakten Nord-Korea, en fiende av omtrent hele verden, penger på å bygge stadioner til VM.

Selv om det fantes kritiske røster den gang, var de ikke i nærheten av like mange som nå, og absolutt ikke like samstemt. Hvorfor ikke? Hvorfor er det så krystallklart galt denne gangen, men diskutabelt for tre år siden? Det finnes det nok mange forklaringer på, men dette er nok hovedårsaken til at jeg stadig lurer på om boikott av nettopp dette mesterskapet er rett, når så mye har fått passere tidligere. Og et av hovedargumentene som stadig dukker opp hos meg er følgende:

Qatar Airways sponser blant annet AS Roma, Boca Juniors, K.A.S. Eupen, Paris Saint-Germain, CONMEBOL, samt VM for kvinner, herrer og klubblag. Foto: Saif Zaman

Igjen må jeg presisere at nær all kritikk av Qatar-VM er berettiget, men: Er vi en gjeng hyklere? Rundt i Norge sitter fans av Arsenal og Real Madrid (Emiratene), Manchester City (Emiratene), PSG (Qatar), Barcelona (nær tilknytning til Qatar), Chelsea (Russland), Bayern München (heftig sponset av Qatar) og fryktelig mange andre og kaster stein i glasshus mens de ser på Gazprom-sponsede Champions League-kamper.

Du vil være en del av løsningen, men klubben din er en del av problemet. Ville du, om du holder med City eller Barca, være villig til å snu ryggen til klubben din i tillegg til å fordømme det kommende verdensmesterskapet? Ville du vært villig til å velge bort Qatar Airways neste gang du skal til Thailand – et land som forresten opprettholder dødsstraff og fengsler egne borgere på livstid for å ha ytret harselas mot kongefamilien i sosiale medier, men som nordmenn likevel har som feriefavoritt – selv om prisen og komforten er nesten uslåelig?

Jeg tror, dessverre, at mange kaster seg på «selvsagt må vi boikotte»-bølgen fordi den rett og slett er enkel, beleilig, og kommer med null nedside. Helt til man begynner å tenke på disse tingene.

Vi har kommet til det punktet jeg selv sliter aller mest med. Jeg snakket litt om det i podcasten, der jeg nevnte at jeg føler meg litt som en hykler når jeg lener meg mot boikott. Hvorfor? Fordi jeg gjennom årenes løp (og har ingen intensjoner om å slutte, selv om vi har pandemipause) aktivt har oppsøkt skitne, skitne stater og direkte støttet opp under deres undertrykkelse av både deres eget og andre folk ved å betale visumpenger og generelt gå bananas med pengebruken i tillegg til å aktivt oppfordre andre til å gjøre det samme (vi har episoder ute som forherliger både Israel, Hviterussland og Tyrkia, for eksempel). Hvordan kan jeg, med æren i behold, gå god for alt dette og samtidig oppfordre til boikott av akkurat dette landet og dette mesterskapet?

Dette er bare noen av spørsmålene som for meg gjør Qatar-spørsmålet noe mer komplisert enn de fleste av dere. Hvis du har holdt ut helt hit, vil jeg rett og slett takke deg for at du gidder, for det her kan jo ikke være noe gøy å lese. Men jeg kan jo avslutte med at selv om jeg strever litt i akkurat Qatar-spørsmålet, er jeg ikke i tvil om at gutta bak Vår Fotball sitt initiativ mot sportsvasking generelt er en no-brainer.
 

Sportsvasking er blant den moderne fotballens største problemer, og selv om det er for sent for den internasjonale toppfotballen, er den herlige, lokale, norske fotballen fortsatt i ganske god behold. Ved å støtte opp under initiativet, vil du faktisk være en konkret del av løsningen – og gi oss muligheten til å beholde vår fotball så ren som mulig.

Morten Galåsen

Hør Frode Lia og John Peder Egenæs (Amnesty) om sportsvasking her.

Hør Midtøsten-forsker Charlotte Lysa om Qatar og Saudi-Arabia her.