Mens vi venter på neste ordinære episode – som blir rå! – tar vi en ekstra titt på forrige gjest Knut Høibraatens bok, «Fotballagenten».
Overskrifta er hentet fra det nå avdøde mannemagasinet Manns levende anmeldelse av boka. Og det at Knut leverer, fikk tilhørerne da vi snakket med ham på Bergen offentlige bibliotek for en måned siden, virkelig erfare.
For å pirre nysgjerrigheten til deg som enten har hørt episoden, men ikke lest boka, eller deg som har lest boka for lenge siden, men ikke hørt Knut Høibraaten selv fortelle deler av historiene, gir vi dere her noen nøkkelutdrag fra den fantastiske fabelen «Fotballagenten» er.
Om Per-Ove Ludvigsens kneskader:
«Etter at utallige tradisjonelle metoder var prøvd, og flere mindre tradisjonelle, ble Per-Ove til slutt presentert for et fullstendig absurd forslag. En av legene hadde hørt om en slags healer som holdt til i de dype skogene i Østfold. (…) Og hver eneste dag, i en samfull uke, besto behandlingen ene og alene av følgende:
Per-Ove, høy og hengslete som han er, måtte stille seg på alle fire oppå et middagsbord. Helt naken. I en time hadde han en fremmed, og antagelig sprøyte gal, manns finger, rotende inni sin bakende. Jeg kan bare forestille meg hva som gikk gjennom hodet på Ludvigs mens det pågikk. Og verre var det kanskje at han var totalt isolert fra omverdenen i periodene mellom øktene. Jeg forestiller meg noen tøffe netter i den lille hytten. Men mannen bet tennene sammen og gjennomførte som en kriger. Det hjalp selvfølgelig ingenting på knærne, men jeg kan garantere at du finner ingen fotballspillere i Norge som noen gang har ofret seg slik for klubben sin. Det er sjelden man kan si at det er rørende å tenke på at en mann blir fingret i ræven av en gal mann fra indre enfold, ytterst sjelden.»
Om Jim Solbakken & co.:
«Merkelig nok var både Ole Gunnar Solskjær og Eirik Bakke betydelig inne på eiersiden i agentselskapet til Prins Charming Himself, den egenerklærte norske agentkongen, spilleragent Jim Solbakken. Det eierforholdet brøt ikke bare grovt med FIFA-reglementet, det er antagelig også et brudd på norsk korrupsjonslovgivning. Det er i alle fall og utvilsomt grovt. Da det tilfeldigvis ble oppdaget, fikk verken Jimmyboy, The Baby Face Assassin eller Sognekongen så mye som en pekefinger i trynet. De burde vært suspendert alle tre, og Solbakken burde vært heftig bøtelagt og fratatt sin agentlisens. Men neida, fremdeles styrer disse gutta virksomheten sin fritt. Mens Solskjær var trener i Molde, var Jim Solbakken agent for hele ni av spillerne i klubben, i tillegg til at han var agent for Solskjær! Bare det i seg selv er grunn til å miste lisensen, ifølge reglene, men intet skjer. Engelske aviser reagerte kraftig da det viste seg at Solskjær i ukene etter at han ble trener for Cardiff hentet den ene spilleren etter den andre. De reagerte fordi alle spillerne hadde samme agent som Solskjær selv, Jimmyboy. Jada, jeg slenger med leppa, og er misunnelig på suksessen deres og pengene de tjener. Men for en møkkagjeng!»
Om den kvelden gullet kom hem:
«[Gullet ska hem] gikk om og om igjen mot slutten, og det var mektig. Jeg så rundt meg, på alle mine brødre. Hele mitt fotballinteresserte liv hadde dette vært en vag drøm vi bergensere hadde trodd mindre og mindre på. Jeg ga båten i hele tyrkeren (speider fra Trabzonspor, Galåsen anm.), og hev meg med i sangen det jeg var kar om. Frysninger. Jeg tenkte med stolthet på at jeg direkte hadde gitt mitt lille bidrag til det som skjedde der ute på banen.
Så kom tårene. Der sto jeg, den hardbarka FIFA-lisensierte agenten i kashmirfrakk, og hulket. Og i den grad man kaller fotball en religion, var sekten min og jeg som ett dette øyeblikket. Drit i gamle, løgnaktige klisjeer. For all del, jeg elsker min datter over alt på jord. Men dette, denne kvelden på stadion, det var et mye, mye større øyeblikk enn da hun kom til verden.»
Vil du kjøpe boka? Send en mail direkte til knut@hoibraaten.net for å bestille et signert eksemplar!
Hør live-episoden med Knut Høibraaten her.