Vår jorda-rundt-reise tar oss denne uka til landet som bare vi nordmenn, og grekerne selv, kaller Hellas! Landet som har gitt verden zorba, sivilisasjon og gyros har også en spesiell fotballhistorie.
Eller, den har i hvert fall blitt rik. Hellas var det vi på Romerike kaller “ammatører” i lang tid, og kvalifiserte seg bare til ett eneste mesterskap i løpet av de første 54 årene etter at det greske fotballforbundet ble stiftet i 1926. Denne kvalifikasjonen gikk til EM i 1980, der grekerne røk på huet og ræva ut etter gruppespillet.
Ytterligere 14 år skulle gå før de igjen deltok i et mesterskap, og denne gangen skulle Hellas delta i sitt første VM noensinne, da de kvalifiserte seg til sluttspillet i USA. Skal man tro denne videoen, var det greske folket meget klare for å oppleve et VM. Mesterskapet skulle imidlertid bli en nedtur av de sjeldne, og Hellas ble ranket som det aller dårligste laget i VM etter tre tap og 0-10 i målforskjell. Blant annet rakk de å møte Maradona før han ble dopingtatt, i en kamp der Diego scora ett og Gabriel Batistuta tre i et hederlig 0-4-tap mot Argentina.
Og apropos dop: Det greske fotballforbundet heter tilsynelatende Elliniki Podosferiki Omospondia på gresk, og forkortes derfor til EPO, som vi kanskje først og fremst forbinder med bloddoping her til lands. Og om ikke EPO foret spillerne sine med EPO i forkant av det neste mesterskapet Hellas kvalifiserte seg til, så kan man likevel - basert på tidligere resultater - tenke seg at noe var muffens. For Hellas’ neste mesterskapsdeltakelse skulle bli EM i Portugal, sommeren 2004 - altså ti år etter fadesen i USA.
Her fikk grekerne den verst tenkelige trekninga, skulle man tro, da de skulle møte både Spania (blant favorittene), vertsnasjonen Portugal med en Cristiano Ronaldo som var i ferd med å virkelig slå gjennom, og Russland, som man aldri vet hva man får av. Vel skulle russera ende sist i gruppa, men de slo faktisk Hellas i siste gruppespillskamp. Det skulle bli grekernes eneste tap i hele mesterskapet, i den kampen hvor de antagelig møtte svakest motstand.
Hellas sjokkerte verden med å beseire et blekt Portugal i åpningskampen, med en kruttsterk 2-1-seier der vertenes redusering ikke kom før langt inn på overtid. De fulgte opp med en nesten like sterk uavgjort mot Spania fire dager senere, før Russland ble for sterke i siste runde. Med fire poeng gikk man videre på flere scorede mål enn Spania, noe Norge kunne tatt lærdom av etter sine opplevelser både i VM 1994 og EM 2000.
Legendariske Otto Rehhagel var landslagssjef for Hellas på denne tiden, og dette er kanskje vanskelig å se for seg i dag, men i de dager var tyskerne forbundet med kjedelig, jerndisiplinert maskinfotball. Rehhagels Hellas gjorde ingenting for å endre på dette inntrykket (det skulle imidlertid Tyskland selv gjøre i VM to år senere!), og omverdenen var splittet i sitt syn på denne greske fabelen som var i ferd med å utspille seg i Portugal. Mange syntes det var gøy med en underhundhistorie, mens andre, bitrere folk syntes Hellas ikke var gode nok til å fortjene denne opplevelsen og disse resultatene. Vi nordmenn slet kanskje spesielt mye med dette, i lys av det siste drøye tiåret med kontroversiell Drillo-fotball.
Uansett skulle den kjedelige, jerndisiplinerte maskinen rulle videre: Først ble enda en forhåndsfavoritt, Frankrike, slått med 1-0 i kvartfinalen. I semifinalen ventet et Tsjekkia med prime-time Čech, Rosický, Nedvěd og Koller, som fikk samme behandling som franskmennene, om enn etter ekstraomganger. Hellas skulle spille EM-finale i fotball for herrer. Herregud.
På motsatt halvdel i finalen sto vertsnasjonen Portugal, som endelig skulle få sin revansje etter å ha reist seg mesterlig i kjølvannet av den pinlige åpningskampen. England og Nederland hadde fått unngjelde på veien hit, og dette var altså bare noen uker etter at Porto sensasjonelt vant Champions League. Portugisisk fotball sto meget sterkt sommeren 2004, med etablert kvalitet som Rui Costa, arbeidshester som Maniche og stjerneskudd som Cronaldo.
Revansjen kom imidlertid ikke, og kampen endte selvfølgelig 0-1 etter scoring av Angelos Charisteas. Hellas - som tidligere aldri hadde gått videre fra noe gruppespill - var europamester i fotball. Jeg blir fortsatt litt irritert av å skrive det nå, 19 år senere. Men de har i det minste sett ut som seg selv igjen i disse årene: Da de skulle forsvare tittelen fire år senere, røk de igjen ut i gruppespillet.
Utover den litt merkelige opplevelsen det var å se ekstrem Drillo-fotball fungere da det gjaldt, har nordmenn generelt et varmt (høhø) forhold til Hellas. Syden-favoritt nummer en både for tante Ruth på sjuogførr og William på sytten og et halvt. Her får man strand, Mythos, historie og store porsjoner mat. Og en av rettene man serveres her nede, er gyros.
Denne er ganske enkel, ettersom det stort sett handler om å kutte og varmebehandle. “Utfordringa” ligger i tzatzikien, som krever et steg eller to ekstra om det skal bli skikkelige greier. For oss som juksa litt, brukte vi ferdigkrydrede gyros som vi kjøpte på Kiwi, så i oppskrifta slenger jeg med en krydderblanding for deg som vil bruke svin eller kylling. Det går også an å kjøpe ferdig tzatziki, men det er jo ikke noe gøy.
INGREDIENSER
Til tzatziki:
● 1 boks (helst gresk) naturell yoghurt
● 1,5 agurk, revet (kjøp to og spar den siste halve til fyllet!)
● mer hvitløk enn du føler du trenger, knust
● salt og pepper
Til gyroen:
● ca. 300 g svine- eller kyllingkjøtt, strimlet
● forslag til fyll: Skivede tomater, tynne strimler med rødløk, tynne skiver av den halve agurken du har til overs fra tzatziki
● eventuelt en type chilisaus til den djerve
● noe pita-aktig. Grekerne bruker gjerne en slags mellomting av pitabrød og wrap til dette; Eldorado sine “tortillabrød” funket veldig fint for oss!
● pommes frites (valgfritt)
DETTE GJØR DU:
1. Sett ovnen på pommes frites-varme om du skal ha det. Sett dem inn når den er klar. I mellomtiden:
2. Start med tzatzikien (hvis du ikke lager tzatziki, hopp til punkt 4): Finriv halvannen agurk og ha det i en bolle. Strø over litt salt og la stå i fem minutter.
3. Finn så frem en kjøkkenklut og klem så mye vann ut av agurken som mulig. Når du har “klemt den som en motherfucker”, ha det tilbake i bolla. Knus hvitløk og ha det i samme bolle, før du henter frem yoghurten og blander godt sammen. Smak til med salt og pepper.
4. Skjær grønnsakene du skal bruke til fyll.
5. Du la kanskje merke til at jeg ikke skrev mengde på krydderne. Det er fordi du like gjerne kan blande litt som du vil; ta mer av det du liker best, men begynn med 1-2 teskjeer av de forskjellige og se/lukt deg frem. Du kan også blande krydderne dine med litt olje og bruke det til å marinere kjøttet, om du vil.
6. Stek kjøttet eller hva du nå bruker i panne med olje på middels varme (klassikeren 6 av 9 funker her også) til det er gjennomstekt. Bland inn krydderet underveis om du ikke marinerte. Sett til side.
7. Håper du har husket å ta ut pommes fritesen! Når det er gjort, sleng inn pita-varianten din i et par minutter.
8. Sett sammen som du ønsker. Jeg anbefaler å smøre den ene siden av brødet med tzatziki før du legger på fyll. Selv toppet jeg med chilisaus, men det er ikke spesielt autentisk. Topp gjerne med mer tzatziki, klem sammen, server og kos deg!
Til denne retten passer det godt med en kald pivo og store mengder tørkepapir. Husk at du kan finne flere internasjonale oppskrifter ved å trykke på “abc-mat”-taggen øverst i saken eller ved å trykke “forrige” nederst her. Om du setter pris på dette og vil bidra til at vi har råd til flere matvarer fremover, tar vi gjerne imot støtte på Patreon, men ikke tro at du får noe igjen for å hjelpe oss.
Kali oreksi!
PS: Vi har en rekke episoder om Hellas ute i eteren, blant annet denne fra da vi var der selv i 2019
Morten Galåsen