Vi har endelig kommet til et land der maten ser bra ut! Denne ukas reisemål er Egypt, som både er gode i fotball og på kjøkkenet. Teksten under er også garantert Mohamed Salah-fri.
Egypt er et merkelig land på mange måter. For det første er selve navnet rartklingende. Du har kanskje ikke tenkt på det selv, men si Egypt høyt, og tenk: “Er dette virkelig navnet på et land?” Navnet blir enda snålere om man tar det på andre språk. På tyrkisk heter landet Mısır, som også betyr mais på samme språk. Og slik har det oppstått en legende om at Tyrkias president Erdoğan, som på ingen måte er kjent for sine språkferdigheter, visstnok skal ha kalt Egypt for Corn da han en gang prøvde seg på engelsk. Jeg har imidlertid ikke funnet noe klipp av det, så muligens er det bare en myte.
De fleste tenker kanskje pyramider og faraoer når de hører Egypt, men landet er blant de beste og mest tradisjonsrike fotballnasjonene i hele Afrika. De har det eldste landslaget på kontinentet, hvis historie går helt tilbake til 1920, da de ble satt sammen for å delta i Antwerpen-OL samme sommer. De var også det første afrikanske, og det første arabiske, landet som deltok i fotball-VM. Dette skjedde i 1934, altså i tidenes andre VM-sluttspill, hvor de også gjorde sin beste innsats ved å nå åttedelsfinalen.
Eller… akkurat dét er en sannhet med modifikasjoner. Vel er åttedelsfinale det beste Egypt har fått til i VM, noe de deler med Norge, men de nådde strengt tatt ikke noe som helst. VM 1934 begynte nemlig med åttedelsfinaler, da det ikke var noe gruppespill, og kun 16 deltakernasjoner. Her ble egypterne slått 4-2 av Ungarn i Napoli, og VM var over for denne gang. De har deltatt to ganger siden: I 1990 (også i Italia!) og 2018.
Egypt har også en rekke rekorder. De har vunnet Afrikamesterskapet flest ganger med sju, hvor de også ble den første vinneren noensinne i 1957. De har også flest deltakelser i mesterskapet. Målvakt Essam El Hadary ble i 2018 tidenes eldste spiller i VM, i en alder av 45 år (!) og 161 dager - det man ville kalt “45 og et halvt” på barneskolen. Han har vært med på fire av de sju kontinentale titlene til Egypt, og er en enorm del av landets stolte fotballhistorie.
En annen som er det, er Ahmed Hassan. Han er to år yngre enn El Hadary, men som offensiv midtbanespiller (og tidvis høyreving) kastet han inn håndkleet og ga seg noen år før VM 2018, og har følgelig aldri spilt VM for Egypt. Han har imidlertid også vært med på fire gull i Afrikamesterskapet, så han er mildt sagt en merittert spiller Han har flest landskamper av alle for Egypt med 184, noe som plasserer ham på en fin fjerdeplass av alle spillere i alle land noensinne. Han tilbrakte, med unntak av to sesonger i Anderlecht, hele karrieren i hjemlig og tyrkisk liga, og rakk de siste årene å spille for både Al Ahly og Zamalek, de to bitre rivalene i Kairo.
En av hovedårsakene til at ukas internasjonale rett falt på Egypt (og ikke Elfenbenskysten, England eller Ekvatorial-Guinea, for eksempel) er at de spiser noenlunde samme mat som de gjør i Libanon, Syria og til og med Israel - nemlig meze. Vi fant ut at både hummus, baba ghanoush og en rekke av klassikerne du får i enhver Midtøsten-restaurant med respekt for seg selv også er en del av det egyptiske kjøkken, og bestemte oss følgelig for en meze-kveld.
Ikke alle rettene her er like egyptiske, kanskje, men de er en del av det større Midtøsten-bildet. Denne uka byr vi dermed på ikke én, men hele tre, oppskrifter - med et tungt nikk i retning Vidar Bergum og hans fantastiske blogg, “Et kjøkken i Istanbul”.
Først ut: Hummus. En må jo ha hummus. Vår er basert på Vidar Bergums oppskrift, men med noe juks og fanteri. Varm forresten en hel haug med pitabrød ved siden av alle de tre rettene, fremgangsmåte finner du på pakka.
INGREDIENSER:
● to bokser kikerter (enhver oppskrift, inkludert Vidars, sier du skal kjøpe tørre og koke dem opp selv. Det blir helt sikkert bedre, men vi kjører snarvei og kjøper ferdige fra hermetikkhylla for å spare tid)
● tahini (et par spiseskjeer; liker du hummusen mer nøtteaktig, tar du mer)
● et par fedd hvitløk
● et godt dryss spisskummen
● salt
● saft av en sitron (tilsett litt og litt til du er fornøyd)
● en shitload olivenolje
● OBS! Ta vare på vannet i kikertboksen!
SLIK GJØR DU:
1. Hell kikertene gjennom en sil slik at du fanger kikertvannet i en bolle (eller noe sånt) under. Ta noen av kikertene (en spiseskje, en halv håndfull…) til side. Sleng resten av dem i en blender eller foodprocessor.
2. Skrell et passende antall hvitløksfedd og hiv dem oppi.
3. Start med et par spiseskjeer tahini og ha det også oppi.
4. Skvis sitronsaft over. Begynn med halve, smak til senere.
5. Ha oppi litt salt og spisskummen, hell en dært (spiseskje eller to?) olivenolje over, og fyll neeesten opp med kikertvann. La et par cm stikke opp over vann/oljenivået.
6. Blend relativt rolig; se til at alt blandes og at det blir en klumpfri og myk paté, nærmest. Kjør på litt høyere hastighet om det ikke vil seg.
7. Ta en smak. Trenger du mer av noe? Sitron, tahini, olje, salt eller spisskummen? Da gjør du det nå. Spe på med litt av kikertvannet hvis hummusen blir for tykk. Den skal ikke være rennende, men myk nok til at en kjeks eller et knekkebrød ikke knekker om du drar det gjennom.
8. Blend igjen etter å ha justert, og hummusen er klar. Legg den i en bolle, pynt eventuelt med litt persille og/eller paprikapulver, legg noen av kikertene i midten oppå, og dryss olje over. Server med pitabrød.
Videre går vi til en rett direkte løftet fra Vidar Bergums bok “Nydelig!”, som i boka heter noe så kjedelig som “ovnsbakt blomkål”. En ting vi har lært er at tida for kokt blomkål er forbi; den er forbausende lett å gjøre mer spennende ting med. Det har også Vidar (og nå vi) gjort.
INGREDIENSER:
● en klype safran (vi gadd ikke prøve å finne det, så vi brukte gurkemeie)
● en liten pakke rosiner (ca. 70 gram)
● 1 blomkål
● 1 rødløk
● 2 laurbærblad
● 4 ss olivenolje
● et par klyper pinjekjerner
● bladpersille
● vann
● salt og pepper
SLIK GJØR DU:
1. I denne oppskrifta kommer det til å skje et par rare ting, men det gir mening til slutt. En av disse tingene er å ha gurkemeie eller safran (knust) i en liten beholder og helle 4 ss kokende vann over. Vi løste dette ved å helle direkte fra vannkokeren via en spiseskje. Bland litt og la stå.
2. Ha rosinene i en kopp eller lignende, og dekk disse også med vann.
3. Varm ovnen til 230 grader og finn frem en relativt romslig form. Du skal ha plass til alle ingrediensene, helst uten at de blir klemt sammen. Du vil at alt skal få varme direkte på seg.
4. Skjær blomkål i buketter og rødløken i tynne skiver. Ha det i formen og bland godt. Legg i laurbærbladene og dryss olje over. Fjern rosinene fra vannet sitt og ha også rosinene over, før du topper med safran-/gurkemeievannet, salt og pepper.
5. Dekk med folie og ha i ovnen (midten) i 20 minutters tid.
6. Ta av folien, dryss over pinjekjerner (mengde etter smak), og sett tilbake i ovnen i ti minutters tid.
7. Retten kan serveres direkte fra ovnen, eller den kan stå og kjøle seg litt ned først. Dryss hakket persille over før servering.
Til slutt er vi kommet frem til den meget undervurderte grønnsaken aubergine. Vi har spart den til slutt ettersom det er delte meninger om dens fortreffelighet, så mange vil kanskje slutte å lese her. Det er flere kontroversielle ingredienser i denne oppskrifta, men vi syntes dette var den beste av hele gjengen. Vi gir deg, fra samme bok som blomkålen: Aubergine med oliven-chimichurri! Som vanlig med våre snarveier.
INGREDIENSER:
● 1-3 auberginer, avhengig av hvor mange dere er. Tenk en halv aubergine per person, hvis det er lov å si.
● 6 ss olivenolje
● salt og pepper
Til chimichurri:
● bladpersille (finhakk, uten stilker)
● grønne oliven
● sitronjuice
● 1 rød chili
● 3 ss rødvinseddik (vi juksa her også: blandet en skvett rødvin med en skvett vanlig eddik)
● 5 ss olivenolje (helst ekstra jomfruelig)
● salt og pepper
SLIK GJØR DU:
1. Gjør klar et stekebrett med bakepapir, og forvarm ovnen til 200 grader, varmluft.
2. Lag kult, stripete skrellemønster på auberginene hvis du gidder. Del dem i to på langs.
3. Lag kryssmønster på “innsiden” av auberginene, som om du snitter svor. Legg dem med denne siden opp på stekebrettet og ha over olivenolje, salt og pepper. Legg dem midt i ovnen i ca. 25 minutter. De skal være gylne.
4. Finhakk oliven, chili, oliven og persille. Bland sammen med de andre ingrediensene til chimichurry. Smak til; den skal være både søtlig, salt og syrlig, og ha et lite kick.
5. Ha chimichurryen over de ferdige auberginene, og server. Har du chimichurry til overs (det fikk vi), kan resten serveres på siden.
Her har du et fullvoksent mezemåltid til to eller flere personer, og det meste kan lages samtidig (med unntak av at aubergine og blomkål begge skal varmes i ovn på forskjellige temperaturer). Vi løste dette med å varme blomkål først, så aubergine. Deretter fikk blomkålen varme seg litt på nytt mens vi danderte auberginen og satte frem resten.
Til alt dette passer det godt med en kald pivo (gjerne palestinske Taybeh, som du finner på polet), eller hva med en arak/rakı/ouzo? Samme dritt, forskjellig pakning.
بالهنا والشفا
Morten Galåsen