I den tredje runden av Pyro & Pivos bevisførsel på at vi kan alfabetet, er vi kommet til bokstaven C. Da kunne det vært lurt å skrive om Chile eller Colombia, for eksempel. Men det gjør vi ikke.
I stedet bestemte vi oss denne gangen for å lage en cubansk rett, og med det har jeg også forpliktet meg til å skrive noen ord om cubansk fotball. Og jeg er neppe den eneste som først tenker på helt andre ting når jeg hører Cuba. Jeg er i den aldersgruppa som blant annet husker sjokoladen. Ellers er det jo naturlig å tenke både sigarer, rom, gamle biler, Fidel Castro, kommunisme, Guantanamo Bay, og amatørboksere.
Cuba er ingen stor fotballnasjon, men de har likevel drevet med fotball i lang tid. Fotballforbundet deres, AFC, ble stiftet for 99 år siden, i 1924. Åtte år senere ble de med i FIFA, hvilket gjorde at de rakk å kvalifisere seg til VM i Frankrike i 1938. Eller, de fikk være med som det eneste sør-/latinamerikanske laget utenom Brasil som ikke trakk seg. Kontinentet ellers var nemlig enig om at det var Sør-Amerikas tur til å arrangere, og nektet å dra til Frankrike.
Som en av 16 deltakere, møtte Cuba først Pyro & Pivos vennskapsnasjon Romania, som de klarte å slå ut etter omkamp. Det første oppgjøret endte 3-3, og det andre med cubansk 2-1-seier etter å ha ligget under. Cuba ble dermed det første karibiske laget som gikk til en VM-kvartfinale, men gleden ble kortvarig, da man røk med klare 0-8 mot Sverige. Ingen omkamp var nødvendig.
Når det gjelder nyere tid, har Cuba aldri klart å gjenskape “suksessen” fra 1938. Men de har hatt enkeltspillere du kan ha hørt om likevel. En av disse er Onel Hernández, som i dag spiller for Norwich City. Han ble født i en cubansk by med det morsomme navnet Moron, men familien emigrerte til Tyskland da Onel var ung. Han rakk å spille A-lagsfotball for Arminia Bielefeld og Eintracht Braunschweig, samt andrelagene til Werder Bremen og Wolfsburg, før han dro til England.
En annen verdt å nevne er MLS-stjernen Osvaldo Alonso. Det at en cubaner spiller i amerikansk liga, er jo interessant nok i seg selv, all den tid de to nasjonene ikke pleier de næreste forhold. Osvaldo er faktisk ikke den eneste cubanske spilleren i USA, men han er nok den med mest suksess. Han ble plukket opp av Seattle Sounders i 2009, hvor han spilte mange år og ble MLS-mester med samme lag i
2016. Han har også vært på MLS’ “All-Star Team” (deres versjon av årets lag) ved fire anledninger. I dag spiller han fortsatt, i en alder av 37, for Atlanta United.
Cubansk mat har jeg tidligere hørt er forglemmelig, men vi fikk gjøre et forsøk. Etter noen søk slo retten “Picadillo Alvarez” seg frem både på grunn av navnet og andre interessante ting, som for eksempel den uvanlige blandinga av ingredienser. Vi tok utgangspunkt i denne oppskrifta.
INGREDIENSER (4 porsjoner):
● 1 pakke kjøttdeig (eventuelt vegetardeig)
● 1 løk
● helvetes mye hvitløk (6 fedd, for eksempel)
● 1 paprika
● 1 ss spisskummen
● 3 poteter (færre hvis de er store)
● en skvett hvitvin (kan sløyfes)
● grønne oliven, gjerne fylt med paprika
● rosiner (!)
● kapers
● 1-2 bokser med hakkede tomater
● salt og pepper
● olje til steking
● ris
SLIK GJØR DU:
1. Kok ris på måten du pleier. Mengde er alltid vanskelig å beregne, så lykke til.
2. Ha olje i en panne (helst litt høy), sett den på medium+ (for eksempel 6 av 9) og stek kjøttdeigen/vegetardeigen med spisskummen, salt og pepper til den er brun og fin. Sett til side.
3. Hakk løk og paprika i terninger (eller ca. like biter), finhakk hvitløk, skjær potetene i terninger på ca. 1 cm. Velg selv om du skreller potetene først.
4. Varm olje i panna (samme som før), sleng oppi løken og paprikaen. Stek i et par minutter til løken blir blankere. Hiv oppi hvitløken og bland den inn, la steke i et halvt minutts tid før du også har i potetene.
5. Krydre med pepper og spisskummen, litt salt også (men ikke for mye, det kan vente til senere). La surre i fem minutters tid, rør litt innimellom.
6. Ha oppi kjøttdeigen og vinen, ca. et halvt glass. Har du ikke vin, kan du fint bruke vann og littegrann eddik. La redusere (tykne).
7. Om du kjenner at poteten gir litt etter når du stikker den med en gaffel eller kniv, kan du slenge oppi tomatene. Bruk først en boks og se an. Du vil ikke ha “for mye” saus, det skal være ganske tjukt. Ha også i rosinene nå.
8. Etter fem minutter med tomatkoking, kan du hive oppi oliven og kapers. La putre litt, smak så til med salt/pepper/spisskummen. Du kan også ha oppi mer tomat, vin, kapers eller oliven, hvis du har lyst på det.
9. Server med risen og eventuelt en salat.
Til denne retten smaker det godt med en kald pivo.
Dette er del 3 i vår ukentlige serie om mat og fotball i forskjellige land. Her kan du lese de foregående:
Afghanistan - bourani banjan
Brasil - coxinha
Hvis du har veldig lyst, må du gjerne støtte Pyro & Pivo på Patreon - pengene går uavkortet til mer mat, øl og fotballkamper. Og andre ting.
¡Buen provecho!
Morten Galåsen