Denne uka tar vi turen til det mest intetsigende landet (?) på den arabiske halvøy, med den mest smakfulle hovedstaden.
En av de første gangene jeg hørte om Oman, var da jeg var inne på en quiz-kanal på IRC (så gammel er jeg) i videregående-tida. For yngre lesere kan jeg fortelle om at IRC var et barbarisk chatteverktøy der man diskuterte ting man var interessert i, prøvde å sjekke opp fremmede som meget vel kunne være noen helt andre enn den de utga seg for, eller begge deler.
Et tredje bruksområde var imidlertid kanaler som ble satt opp av noen ordentlige nerder med automatiske boter som for eksempel stilte spørsmål og registrerte når noen i kanalen svarte riktig. Og en gang, i en sånn kanal, stilte boten følgende spørsmål: “I hvilket land er Muskat hovedstad?” Stor var min overraskelse da en deltaker svarte “Romania”, kun for å få kred av boten for riktig svar, som var Oman. “rOMANia”, ikke sant? Det var da jeg bestemte meg for å forlate kanalen.
Noen år senere vet jeg litt mer om Oman, men fortsatt ganske lite. Landet, i sin nåværende form, ble ikke grunnlagt før i 1970, og er midt på treet på mange statistikker. Ikke bor det spesielt mange mennesker der, ikke har de særlig olje (til tross for at to av naboene er Emiratene og Saudi-Arabia), ikke er de spesielt krigerske. Ei heller er de særlig gode i fotball. Per i dag er de ranket som nummer 74, som er to hakk under Nord-Irland, og et hakk over Israel. Den høyeste plasseringen de noensinne har hatt, er 50. Kanskje var det den gang de plukket opp kallenavnet “Golf-Samba”.
Men selv om landet på få måter utmerker seg (foruten å, av uvisse årsaker, være den arabiske golfstaten jeg helst vil dra til) i noen retning, er det én mann både norske og internasjonale fotballfans kjenner til. Ali Al-Habsi er nemlig omaner, og når Lyn i disse dager feirer sitt andre strake opprykk, er det bare rett og rimelig å minnes ham. Al-Habsi tilbrakte nemlig omtrent tre år i Lyn da de sist var i Eliteserien, og gjorde det med bravur: Blant annet fikk han Kniksen-prisen som årets keeper i 2004 i det som da het Tippeligaen, og utmerket seg med sine katteaktige reflekser og store tilstedeværelse, spesielt i feltet.
Så god var Ali Abdullah Harib Al-Habsi at han med tida skulle havne i Premier League. I 2006 tok han turen, gjennom en angivelig noe korrupt overgang, til en klubb som siden har gått ordentlig til helvete, nemlig Bolton Wanderers. Det er rart å tenke på det nå, men den gang hadde Bolton spillere som Nicolas Anelka, El Hadji Diouf, Ivan Campo og Gary Speed, og endte som nummer 7. Dette ledet dem til UEFA-cupen (forløperen til Europa League), hvilket på den tida var en normal målsetning for klubben. Al-Habsi hadde draktnummer 1, men gjennom fem sesonger fikk han bare ti kamper for klubben. Kanskje ikke så rart, når konkurrentene het Jussi Jääskeläinen og Ian Walker.
Turen gikk videre til Wigan, som også var et Premier League-lag i de dager. Og her fant han sitt hjem. Det ble over hundre kamper for klubben, før han etter hvert dro videre og fikk 78 matcher for Reading, før karrieren nærmet seg slutten. Han rundet av med to sesonger i saudiske Al-Hilal, og stoppet opp på helt 136 landskamper. Ikke at det er i nærheten av å bli mestspillende for Oman; det er det nemlig midtbanespilleren Ahmed Mubarak som er, med sine 183 kamper. Respekt.
I Oman spiser man mye av det samme som i andre land på den arabiske halvøy, gjerne inspirert av afghansk, indisk og pakistansk, ettersom det er høy arbeidsinnvandring i landet. Og ettersom vi har dekket mezekulturen betraktelig gjennom besøk til både Egypt og Libanon, tok vi denne gangen for oss en slags gryterett kalt saloona eller salona, basert på denne oppskrifta.
INGREDIENSER:
● Bezar-kryddermiks: 2 ss malt koriander, 1,5 ss kanel, 1,5 ts svart pepper, 1,5 ts spisskummen, 1 ts kardemomme, 0,5 ts chilipulver, 0,25 ts malt nellik (kan knuses i morter om du bare har hel nellik)
● 600 g kylling eller vegetarisk alternativ, ternet
● to løk, finhakket
● en haug med knust hvitløk, minst tre fedd
● to tomater, hakket i passe biter
● en potet, ternet
● en gulrot, finhakket
● tomatpuré
● to lime, skjært i båter
● erter (gjerne frosne)
● krydder i tillegg til miksen: 1 ts gurkemeie, 0,25 ts kanel, 0,25 ts kardemomme, salt og pepper (smak til)
● koriander til pynt (kan sløyfes)
● vann
● ris
● olje til steking
SLIK GJØR DU:
1. Bland kryddermiksen og ha det i en boks du kan lukke. Du kommer til å trenge ca. halvannen teskje av blandinga senere.
2. Kok opp ris på et passende tidspunkt.
3. Stek kyllingen på medium+ varme, krydre litt og sett til side.
4. Stek løken i samme kjele som du hadde kylling oppi. Ha oppi en spiseskje tomatpuré når løken har myknet, bland og la steke i et minutts tid. Rør iblant.
5. Ha oppi kryddermiksen (halvannen teskje), hvitløk og limebåter (!), bland godt og la putre i et minutts tid. Når det lukter av de nye ingrediensene, kan du ha oppi resten av grønnsakene: Erter (så mye du selv vil), potet, tomat og gulrot, samt kyllingen du stekte i sted. Dekk med vann og bland godt.
6. Ha på lokk og la putre på middels varme i en halvtimes tid.
7. Når du er fornøyd med konsistens og smak (sjekk underveis, ha oppi salt og pepper ved behov), kan du ta ut limebåtene før du serverer med ris. Pynt med koriander om du gidder.
Til denne retten smaker det godt med en kald pivo. Husk at du kan støtte oss på Patreon om du ønsker - det er jo snart jul! Vi minner også om at billetter til episode 300 i Oslo er ute, så følg med i våre kanaler for nyheter om gjester og annet rundt arrangementet.
God jul!
Morten Galåsen