Denne uka har vi hentet inn en gjesteskribent til å skrive fotballdelen, og sterkt inspirert av vår irske fotballturné i 2022 har Trym Hogner valgt å skrive om Nord-Irland i stedet for republikken Irland. Med god og hellig grunn.
Da jeg var drittunge drømte jeg om å en dag besøke La Bombonera, Highbury og Maracanã, og så plutselig havnet også The Oval på den drømmelista. Der bodde Jesus. Eller, han bodde der bare frem til 2010 da, for da måtte skiltet hans vike for et med logoen til et bettingselskap.
The Oval 2004. Wikicommons.
Både katolikkene og protestantene synes enige om at Jesus må ha vært alle tiders - men akkurat hvordan man best blidgjør han og far hans, har de stadig hatt litt ulike vinklinger på. Den uenigheten, pluss litt annet, har bidratt til å skape en god mengde ballade i Belfasts gater opp igjennom tidene. Som oppvoksende barn på 90-tallet kan jeg selv godt huske at konflikten jevnlig dukket opp i nyhetsbildet. Satte NRK over til korrespondentene i stedsnavn på bokstaven B, så var det sjelden gode nyheter som fulgte: Bagdad, Beograd, Bosnia - ja hele Balkan, Baskerland og Belfast hadde stadig litt heftigere konflikter enn reprisegjengen på Borgen Skole.
Tilfeldig bygate i Belfast.
Så da LSK for første gang i min unge karriere som supporter skulle delta i europeisk spill sommeren i år 2000, sperret jeg sikkert øynene opp da det viste seg at Glentoran FC, som jeg trolig aldri hadde hørt om, hadde notoriske Belfast som sin hjemby. Å reise til første kamp i Belfast var jeg rett og slett ikke gammel nok til å løse, men tekst-TV fortalte at LSK vant 3-0. Dermed var det null spenning tilknyttet returkampen utover at jeg hadde et naivt håp om å få bytte til meg et skjerf, dersom det mot formodning skulle vise seg at det var noen gærne Glentoran-fans som hadde reist. Det skulle det vise seg at det var! Jeg tror det dreier seg om rundt 2-300, men med årene har jeg stadig overdrevet det tallet og tidvis skrytt av 500 nord-irer på Åråsen i en kamp der de allerede var fortapt, og som sannsynligvis hadde avspark samtidig som en episode av Baywatch. Og selvsagt ville de bytte skjerf. De ville synge for oss. De ville prate med oss. Og de ville fortelle om sin egen historie og sitt mytiske stadion i øst-Belfast, The Oval; bygget i 1892, bombet i 1941, lovlig kapasitet på rundt 6500, men med tilskuerrekord på 55.000.
The Oval 2022.
Dette ble på mange måter mitt første skikkelige møte med supporterkultur, og selv om jeg i årene som fulgte skulle få mange nye impulser og inntrykk, så forble Glentoran og The Oval værende på lista over besøk jeg en dag ville gjennomføre. Det er noe med kombinasjonen av murstein, en skeiv hovedtribune som bommer på sentrum av banen og alt annet, som også bare virket perfekt uperfekt. Gjennom en del fotballreiser i årene som har gått, så har det nesten blitt vanskeligere og vanskeligere å finne stadioner som fremdeles skiller seg ut og har sjel. Der hvor det bygges nytt, og det er vel de fleste steder, så bygges det relativt likt. Nasjonalarenaen i Bucuresti minner om den i Kyiv, som igjen minner om nye Olympiastadion i Berlin und so weiter.
Derfor fikk jeg en liten porsjon angst og hastverk da jeg en eller annen gang i koronatida leste at Glentoran endelig har fått sving på økonomien sin og hadde startet planer om å bygge seg et nytt, og sikkert sterilt, generisk og sjelløst stadion.
Da passa det seg heller ikke så verst at britene (hvis det er lov å si) var blant de første som sa at nå er det bare å komme som du er - litt i forkant av at derbyet mellom Glentoran og Linfield skulle finne sted tidlig i 2022. Her måtte jeg da få med meg noen som var dust nok til å la seg lokke til Nord-Irland som et av sine første reisemål etter nedstenginga - og min nemesis Morten Galåsen gikk selvsagt fem på. Det har vi snakka om i en pod, som sikkert linkes her og jeg har allerede skrevet flere ord enn planlagt, så her kommer liksom oppsummeringa, eller oppfordringa, da:
Reis! Reis dit du en gang har satt deg et ønske om å besøke. Og vær gjerne mer ambisiøs enn det jeg var, men takk Jesus for at jeg dro. The Oval skuffet nemlig ikke. Nedslitt, stygg og kald, men samtidig praktfull, vakker og varm. Varm av sjela i de slitte veggene og alle de vakre folka du møter i Belfast.
Men mat har ikke Trym laget, så her kommer vår shepherd’s pie. Tuftet på erkeirske ingredienser som potet og Guinness, fantes det ingen mer passende rett å bryne seg på en halvkald og mørk høstdag. Et triks er å lage potetmosen på forhånd, for alt skal varmes på nytt igjen i ovnen når alt er satt sammen. (Du kan også jukse og kjøpe posestappe, men det vil være tåpelig.)
INGREDIENSER:
Til potetmos:
● 1 kg poteter eller deromkring, skrell dem gjerne
● noen gode kladder smør
● 1 kartong fløte eller helmelk
● salt, pepper, muskat og gressløk (kan sløyfes)
● revet ost (kan sløyfes)
● 1-2 eggeplommer (kan sløyfes)
Til paien:
● 1 pakke lammekjøttdeig (eller vegetardeig)
● 1 løk, finhakket
● 1-2 gulrot/-røtter, finhakket
● mye hvitløk, knust eller finhakket
● 1 ss tomatpuré (ca.)
● timian og rosmarin (tørket på glass funker fint)
● et par dl Guinness (ca. halve boksen, drikk resten)
● omtrent 1 ss mel
● noen dråper Worcestershire-saus (kan sløyfes)
● et par dl kjøttkraft (kan også koke opp buljong, grønnsaks hvis vegetar)
● frosne erter
● olje til steking
SLIK GJØR DU:
1. Lag potetmosen ved å skrelle (valgfritt, men anbefalt!) potetene og dele i to eller fire, avhengig av størrelsen. Kok dem i lettsaltet vann til de gir ca. null motstand når du stikker dem med en kniv eller gaffel.
2. Sil potetene og la vannet renne av. Ha dem tilbake i kjelen på svak varme. La dem sprette litt rundt på varmen før du har i andre ingredienser, så du blir kvitt alt vannet.
3. Hiv oppi noen gode chunks med smør før du strør over godt med salt, pepper og muskat. Ta fram moseren din og mos. Det gjør ikke noe om du får noen klumper, men dette er en smakssak. Spe på med mer smør om nødvendig, og skvett i litt fløte eller melk innimellom.
4. Når du er fornøyd med smak og konsistens, kommer noen valgfrie varianter: Bland inn litt revet ost (for smak), strø over og bland i gressløk (for smak og farge), og/eller pisk eggeplomme og bland inn. Det siste vil gi mosen ekstra gyllenhet senere. NB: Pass på å spare litt ost til senere!
5. Sett mosen til side. Har du en bakepose, er det lurt å ha den i den. Da kan du også bruke “munningen” til å fordele mosen senere.
6. Så, til fyllet: Varm en panne med litt olje på “middels høy varme”, som de sier (i mitt tilfelle 6 eller 7 av 9). Stek opp lamme- eller vegetardeigen så den er brun og fin, krydre med salt og pepper. Sett til side.
7. I samme panne hiver du først oppi løken og lar den steke i et par minutter, til den blir blank og litt mykere. Hiv så oppi gulrot og gi den samme behandling, altså et par minutters steking sammen med løken.
8. Dytt løk og gulrot litt til siden så du får en “åpning” midt i panna. Legg hvitløk og tomatpuré her og la det få direkte varme i noen (10-20) sekunder før du blander alt sammen. Hiv oppi kjøttet og bland enda en gang.
9. La alt steke sammen i et par minutter. Strø over rosmarin og timian. Vær raus med disse om du liker smaken! Bland godt, og ha over mel. Bland godt. Du vil merke at ting blir veldig tørre, men det skal være sånn.
10. Etter et minutt eller to, når det ikke lenger lukter rått mel, er det tid for Guinness! Hell oppi Guinnessen først, og skrap iherdig slik at alt som har festet seg på bunnen av panna løsner - her blander de gode smakene seg! Spe på med kjøttkraft (ev. grønnsaksbuljong) litt og litt; det skal være en ganske tjukk saus, så vær forsiktig.
11. La putre litt. Se an tykkelsen, og ha ev. oppi mer kraft hvis nødvendig. Når du kan dra en skje gjennom sausen og “havet blir delt”, er den ferdig. Sett til side.
12. Sett ovnen på 180 grader og finn frem en ildfast form. Legg kjøttfyllet i bunnen og fordel jevnt utover. Legg et “tak” med frosne erter over, før du til slutt topper med potetmosen.
13. Dette er litt merkelig, men: Prøv å få potetmostaket så jevnt og pent som mulig, før du kjører over det jevne, pene taket med en gaffel for å gjøre det så taggete som mulig. Jo flere riller og rifler og hva man kaller det, jo sprøere og finere blir den senere.
14. Sett i ovnen i 25 minutter. Hvis du har spart ost: Ta ut formen etter et kvarter, strø over osten, og sett inn igjen i ti minutter til. Du kan også kjøre grillelementet de siste par minuttene for ekstra bruning.
La vente litt før servering. Til denne retten passer det godt med en kald pivo og en temperert whiskey. Våre åtte tidligere oppskrifter på verdensmat finner du ved å klikke på “abc-mat”-taggen øverst i saken, og neste uke kommer vi med en ny sak om et nytt land på en ny bokstav. Om du setter pris på dette, setter vi pris på støtte via Patreon, men hver sin sak.
Ith gu leòir!
Morten Galåsen