Hjelpes! En “fotballblogg” som velger å skrive om Filippinene, hjelper ikke akkurat seg selv. Heldigvis lager de helt passe god mat der.
I den sjette utgaven av vår mat- og fotballmessige jordomseiling, har vi denne uka kommet til - naturligvis - den sjette bokstaven i alfabetet, nemlig F. Jeg kan ikke helt huske hvordan Filippinene ble den utvalgte nasjonen, men kan ikke se for meg annet enn at noen har hatt rohypnol i glasset vårt. For dette her blir ikke enkelt.
Men om ikke annet, gir det meg en mulighet til å bli bedre kjent med et land jeg alltid har lurt på hva egentlig er. Hva er en filippin? Hvorfor har de så spanske navn? Og hvor isolert ligger det egentlig?
De to første spørsmålene har nesten samme svar. Filippinene er nemlig oppkalt etter en spansk konge, hvis navn du helt sikkert kan gjette deg til: Filip. Nærmere bestemt Filip II, som regjerte på 1500-tallet da, nettopp, Filippinene ble en spansk koloni. Kong Filips rike består av over 7000 øyer i Stillehavet, og en av disse øyene heter Negros. Den består av to provinser: Negros Occidental i nordvest, Negros Oriental i sørøst. Det er jo litt morsomt.
Etter den spansk-amerikanske krigen ble Filippinene faktisk gitt til USA (sammen med Guam og Puerto Rico), og året etter - i 1899 - erklærte Filippinene seg uavhengig. Det ville ikke amerikanerne ha noe av, og gikk følgelig til krig mot den selverklærte, nye staten, noe som resulterte i flere hundre tusen dødsfall. Det var ikke før under, og etter, andre verdenskrig at filippinsk uavhengighet ble anerkjent også av USA. Med det var faktisk Filippinene et av landene som stiftet FN i 1945!
Men hva så med fotballen i landet? Filippinene er et av de sære landene i verden hvor fotball ikke er den største idretten. Det er det faktisk basketball som er, til tross for at gjennomsnittshøyden i landet er verdens femte laveste med 1,56 (1,63 for menn og 1,496 for kvinner). Men de har spilt fotball i fryktelig lang tid, for det hevdes at sporten ble introdusert for filippinerne omkring 1895, selvfølgelig av engelskmenn. For de som husker julekalenderen fra 2019, var nettopp det tilfelle for veldig mange land i verden. Og husker du ikke julekalenderen fra 2019, kan du jo høre gjennom julekalenderen for 2019.
Jeg gidder ikke skrive så mye om hvor dårlige Filippinene er i fotball, men skal heller dra frem en slags solskinnshistorie. For den 7. oktober 1896 ble Paulino Alcántara Riestrá født i Concepcion på Filippinene. Altså født i Concepcion - hvor han ble unnfanget, har vi ikke funnet ut av. Og Paulinos mor rakk akkurat å skvise ham ut
mens Spania fortsatt styrte landet, hvilket skulle få konsekvenser både for Paulino og for fotballhistorien i Europa. Tre år gammel flyttet nemlig familien hans til Barcelona, samme år som FC Barcelona ble stiftet. Og det var i nettopp denne klubben at (halvt) filippinske Paulino skulle sette sine spor.
Paulino var nemlig 15 år, fire måneder og 18 dager gammel da han startet en kamp mot Catalá SC i 1912. Det gjør ham til mange ting: Han er den yngste som har spilt en kamp for Barcelona. Han scoret hat trick i den kampen, hvilket gjør ham til den yngste målscoreren for Barcelona. Og han ble også ikke bare den første filippinske, men første asiatiske, spilleren i europeisk fotball.
I dag er Paulino Alcántara Riestrá den i Barca-historien med nest flest scoringer; kun Lionel Messi har flere. Han endte med rolige 395 mål på 399 kamper, en rekord alle tenkte ville stå for alltid, men så kom jo Messi. Rekorden sto uansett i 87 år. Paulino ble senere direktør i klubben. Men nå: Filippinsk mat.
Lite overraskende er ris en viktig bestanddel av et filippinsk måltid, så at vi skulle koke ris til dette, visste vi egentlig før vi valgte rett. Og retten vi valgte går under navnet sisig. Du merker kanskje at det er umulig å ikke tenke “gjøk og sissik” når du leser og uttaler ordet. Vi tok utgangspunkt i denne oppskrifta. Retten er lett å lage og rik på smak, men vi skal innrømme at det finnes mange andre kule ting man kan lage med omtrent samme ingredienser.
DU TRENGER (TIL PANNA):
● kjøtt (eller tofu, hvis noen er vegetarianere). Den lages visst ofte av deler av dyret man ellers ville kastet, som griseører og kyllinglever, men helt vanlig kjøttdeig funker fint. Bacon-aktige varianter er også fint.
● 1 løk - grovhakket
● masse hvitløk - finhakket eller knust
● en rød eller grønn paprika, ternet
● finhakket rød eller grønn chili, mengde etter behov - men gjerne en annen farge enn paprikaen, for moro skyld. Ta gjerne små, hissige typer om du liker det sterkt.
● sopp (valgfri type, men gjerne shiitake hvis du gidder å finne det i butikken)
● 1 ss østerssaus (det finnes vegetarisk soppsaus som et alternativ på kultursjapper)
● soyasaus
● majones, utrolig nok
● olje til steking
TIL SAUSEN:
● 1 ss soyasaus
● 1 ss østerssaus (eller alternativet over)
● 1 ss sitronsaft
● 1 ts sukker
● svart pepper
● 2 ss vann
Mengdene her er relative, du kan godt lage mer - bare husk blandingsforholdene. Den skal være både søtlig, salt og syrlig.
I tillegg til alt dette trenger du altså ris.
DETTE GJØR DU:
1. Kok opp ris etter anvisning på pakka.
2. Bland alle ingrediensene til sausen i en liten bolle. Smak til og ha i mer av det du liker best.
3. Finn en stor panne eller en gryte. Bruk relativt høy varme (som 7 av 9), varm opp litt olje.
4. Hvis du bruker tofu: Den bør være hakket i så små biter som mulig, og gjerne presset litt først for å bli kvitt ekstra vann. Den kan du nå steke godt i den varme olja. Tofuen skal bli gyllen og sprø. Sett til side og strø salt over. Bruker du kjøttdeig eller annet; stek/brun det på en måte som gir mening. Sett til side.
5. Se til at det fortsatt er olje i panna (ha i mer hvis det har minsket veldig). Sleng i den grovhakkede løken og ternet paprika, stek til løken begynner å bli mykere og blankere.
6. Hiv oppi hvitløk og chili og bland godt. La steke sammen i et minutts tid
7. Sleng oppi soppen og stek til den, øhm, virker stekt. Ha deretter i tofuen eller kjøttet og bland godt.
8. Bland inn sausen og senk varmen et par hakk. Blir det lite saus/veldig tørt, kan du ha i mer av sauskomponentene. Vi anbefaler å starte med østerssausen, men dette vet du forhåpentligvis best selv på dette tidspunktet.
9. Det sjukeste til slutt: Ha oppi et par spiseskjeer majones, bland godt og se at retten “skinner” litt ekstra.
10. Server med kokt ris, og gjerne litt chili, salt og skiver eller båter med sitron på siden, så folk kan justere.
Til denne retten smaker det godt med en kald pivo.
Maanyayang salo-salo!
Hver uke legger vi ut en lignende sak fra forskjellige land, og håper du setter pris på disse innleggene. Gjør du det, er den beste måten å vise det ved å støtte oss på Patreon! Andre måter er å høre på podcasten, følge oss i sosiale medier eller skrive til oss - og man kan også holde helt kjeft
Morten Galåsen