Denne uka ser vi nærmere på et land som måtte bytte navn for å komme seg til EM, som mangler kystlinje, og som har gitt verden to uforglemmelige angripere - fra Pančev til Pandev.
“Nord-Makedonia? Heter det ikke Makedonia?”
“Jeg trodde det var Den Tidligere Jugoslaviske Republikken Makedonia?”
Ikke spesielt kjært barn, mange navn. (Nord-)Makedonia er landet som ble en republikk i kaoset etter at Jugoslavia gikk i oppløsning; en republikk det alltid har vært delte meninger rundt. Vi skal ikke ta den politiske debatten her, men såkalt etniske makedonere utgjør bare litt over halvparten (58,44% i 2021) av den totale befolkninga på drøyt 1,8 millioner. Resten er en salig blanding av albanere (omtrent kvartparten), tyrkere, romfolk og serbere - for å nevne noen.
Det har derfor vært sterke meninger, spesielt blant nabolandene, om hvorvidt denne republikken har livets rett. Og på grunn av disse meningene, ble landet nærmest tvunget til å bytte navn fra Makedonia til Nord-Makedonia i 2019. Hovedårsaken var at et nordlig fylke i Hellas heter Makedonia, hvilket delvis forklarer alle “MACEDONIA IS GREECE”-bannerne du kanskje har sett når greske lag spiller i Europa. Makedonerne hadde i sin tid også oppkalt hovedflyplassen i Skopje etter Aleksander den store, hvilket irriterte grekerne enda mer.
Men uansett; vi har jo snakket om makedonsk fotball både med Mads Michalsen i våres, med André Øyvåg i høst, og i en julekalenderepisode fra 2019 med Fredrik Wisur Hansen, så dette blir ikke lange artikkelen. Det er for øvrig Øyvåg som har levert bildene til denne artikkelen, utenom ukas rett. Men vi må nevne to spillere fra to forskjellige epoker: Først ut er Darko Pančev, spissen som herja på topp for Crvena Zvezda da de vant forløperen til Champions League i 1991, rett før krigen brøt ut og Jugoslavia gikk til grunne.
Pančev var nemlig i front for et fantastisk lag som på en måte oppsummerte (den da for lengst avdøde) Titos Jugoslavia: Makedoneren som scoret mål på innlegg fra serbere, kroater, montenegrinere og fanden hans oldemor. Det var til og med en serbisk rumener (eller rumensk serber) i midtforsvaret. En vakker historie som kulminerte med at de slo Bayern München i finalen i Bari (!) en vakker vårdag i 1991. Så kom krigen.
Og i andre enden av krigen, var Pančev utdatert. Men i skyggen hans, og i fronten for et nytt, makedonsk landslag, stod Goran Pandev. Og Pandev ble en kultfigur av mange årsaker; først og fremst etter mange sesonger i Serie A for både Lazio og Napoli, samt to mindre suksessrike opphold i Inter, før han avsluttet karrieren med sju år i Genoa og et halvt år i Parma. Men han ble også kjent for et uheldig bilde før karrierens høydepunkt: Et gruppespill i EM med sitt kjære Nord-Makedonia. Han ga seg som 38-åring, og er landets toppscorer med 38 landslagsmål. Passende.
I Nord-Makedonia spiser de mye rart, men bønner er spesielt høyt aktet. Nasjonalretten er en kokt og bakt bønnerett ved navn tavče gravče, som er like gøy å si høyt som du tror, når du nå leser det for deg selv. André Øyvåg var i landet i sommer, og har følgende å si om retten: “Jeg er kjøttmann av rang, men vegetarvarianten (den originale) var den beste. I Nord-Makedonia serverer de den i tre varianter: Original (vegetar), med pølse, og med bacon. Prøvde alle tre, og den originale kom best ut. Den er helt vanvittig mettende, og en klink 10/10 rett”. Vi gikk også for den originale, og om ikke ikke vår hjemmelagde var 10/10, så var det i hvert fall et bra måltid. Men ut i måneskinn, ser den ikke.
INGREDIENSER:
● bønner i massevis. Vi liker å jukse, men til denne retten nytter det ikke: Du må ha tørre bønner og koke dem opp. Vi brukte ca. 400 gram, tror vi.
● to gule løk, skrelt og delt i passe biter
● minst tre fedd hvitløk, gjerne mer, finhakket eller knust
● to bokser hakket tomat
● tørket chili, eventuelt chilipulver (kan sløyfes)
● tre buljongterninger (grønnsak eller kylling)
● noen laurbærblad
● ½ ss svart pepper
● 1 ss spisskummen
● 3 ss paprikapulver
● salt (smak til mot slutten)
● persille til pynt, kan sløyfes
● olje til steking
SLIK GJØR DU:
1. Ha bønnene i en bolle eller lignende og dekk med vann. Vannet bør stå ca. 5 cm over bønnene. La stå i minst to-tre timer, helst så lenge som mulig.
2. Hell av vannet, ha bønnene i en stor gryte/kjele, og hell på nytt vann. Nå skal det være ca. dobbelt så mye vann som bønner. Hiv oppi ca. en spiseskje med nøytral olje.
3. Sleng også oppi løken, laurbærbladene, buljongen, chilien og 1 spiseskje paprikapulver. Kok opp på medium varme til bønnene er myke. Dette kan ta alt fra 45 minutter til et par timer, avhengig av hvor vellykket utvanninga var. Sjekk regelmessig, rør litt rundt, og ha eventuelt i mer vann dersom den har redusert voldsomt. Du vil ha “gryte-konsistens” på blandinga.
4. Når du er fornøyd med konsistensen og bønnene er tyggbare, kan du kjøre alt gjennom en sil og plukke ut laurbærbladene. Sett blandinga til side og gjør klar en ildfast gryte (i verste fall en ildfast form). Slå på stekeovnen på 190 grader.
5. Sett den nå tomme gryta på stekeovnen og begynn å varme olje i den. Bland inn resten av paprikapulveret. Ha også oppi hvitløken etter hvert. La putre i 30 sekunder før du heller oppi bønnemiksen og blander godt. Tida er nå inne for å hive oppi bokstomatene. Prøv med en først og se an om du trenger mer. Blandinga skal være ganske tjukk.
6. Apropos blanding: Bland godt og smak til. Trenger den mer salt, pepper, spisskummen eller annet? Nå er siste sjanse. Når du er fornøyd, sett gryta (eventuelt formen) inn i ovnen. La stå i en times tid.
For vår egen del var dette mye og langtekkelig arbeid for en ikke altfor spennende rett, men det smakte ålreit og, som Øyvåg også sa: Om den ikke er 10/10, prøv igjen (et annet sted). Dette kunne jeg kanskje skrevet tidligere, men sånn går det nå. Vi er uansett tilbake med et nytt innlegg neste uke, og om du vil støtte oss i mellomtida, er Patreonen vår alltid åpen!
Priyatno yadenye!
Morten Galåsen