Ettersom podcasten har sommerferie, må vi ty til tastaturet. Vi er nemlig inne i en historisk tid for norsk fotball.
Fiskekakene, tennisballene og - dessverre - røykbombene haglet på Lerkendal søndag kveld. Dette etter at det i ukevis har blitt demonstrert kraftig på nesten samtlige stadioner i Eliteserien. Supportere har hatt stilleaksjoner, bannere og tomme tribuner - og mer spektakulære aksjoner med både tennisballer og fjernstyrte biler.
Hvordan kom vi hit? Hvorfor gjør de dette? Hva er veien videre?
Mange har nok stilt seg alle disse spørsmålene de siste ukene. Noe av det er forsåvidt lett å svare på, selv om det vil ta tid (les: ord og linjer). For selv om hovedspørsmålet handler om VAR eller ikke VAR, er fortellinga om nettopp VAR i Norge komplisert og, ironisk nok, full av udemokratiske virkemidler.
Men har fotballederne alltid vært like opptatt av demokrati? Vi kan spole tilbake til den påståtte innføringa av VAR. Jeg sier påståtte, fordi en kan argumentere for at VAR aldri har blitt innført i Norge. Norsk Toppfotball (NTF) insisterer i disse dager på at de ikke sitter med makta til å verken innføre eller fjerne VAR, og at dette er det Norges Fotballforbund (NFF) som har gjort. Da Egil Heinert klaget inn TV2 til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i 2023, kom det frem påstander om at innføring av VAR ble vedtatt på Fotballtinget i 2020.
Det som faktisk ble vedtatt på nevnte ting, var at man skulle “starte en utredning” og “vurdere å etablere VAR i norsk toppfotball”. Høsten 2021 fikk eierne av NTF, det vil si klubbene, et tre og en halv sides skriv som i praksis bare beskrev hva VAR innebærer, og at dette ønsket NTF å innføre. Med syltynn bakgrunnsinformasjon og null tid til å forhøre seg med medlemsmassen, ble klubbene bedt om å stemme for eller imot. Som det har blitt gjentatt til det kjedsommelige, stemte kun én klubb imot. En av årsakene var nettopp at grunnlaget var altfor tynt til å basere en så stor avgjørelse på.
Det hadde på dette tidspunktet gått et og et halvt år siden Fotballtinget skulle begynne på utredningen. Noen faktisk utredning har ingen sett. Det man derimot fikk, var denne reklamebrosjyren som ble grunnlaget for en avstemning blant NTF-klubbene - i et møte som attpåtil foregikk over Teams. Til tross for gjentatte forespørsler fra blant annet Josimar, kan ingen i NFF eller NTF vise til en faktisk utredning. Det meste tyder på at den ikke finnes.
Som følge av den overveldende innstilinga fra NTF, som stadig hevder å ikke ha makt til å avgjøre VAR-spørsmålet, bestemte styret i NFF seg for å innføre VAR i Eliteserien fra og med 2023-sesongen. Merk at det heller ikke nå var tinget, altså klubbene i norsk fotball, som bestemte det. Det var det styret som gjorde. Den mest omfattende endringen av selve spillet fotball gjort i moderne tid, ble innført på bakrommet.
De samme folkene roper nå på demokrati mens supporternes kamp for å fjerne VAR intensiveres. Som Bjørnar Posse Sandboe nylig skrev på Idrettspolitikk.no, har supporterne brukt bannere, protester og boikotter i over et år, uten å bli hørt. Da man begynte å formalisere motstanden gjennom å mobilisere til årsmøtevedtak, ble klubbene møtt med skremselspropaganda fra fotballederne om at det ville koste utrolig mye penger å fjerne VAR.
Det var nemlig ikke måte på hva TV2 ville kreve for dette avtalebruddet. TV2 har på sin side gjentatt flere ganger at dersom fotballen ikke vil ha VAR, løser man det. Og når det gjelder hvor mye penger det eventuelt er snakk om, kan eller vil ingen gi et svar på det. Lillestrøms styreleder Morten Kokkim har uttalt flere ganger at han har spurt NFF/NTF om dette, uten svar. TV-avtalen mellom TV2 og Fotball Media (sic) er nemlig konfidensiell.
I sum gir dette vanskelige arbeidsforhold for en demokratisk motarbeidelse av VAR. Likevel har supporterne gjort sitt ytterste for å gå rett vei; nemlig den ryddige og formelle veien for å få flertall mot VAR i NTF. I vinter endte dette med at antallet klubber som formelt og aktivt er imot VAR, gikk fra én til 10 av i alt 32 klubber. Det er ventet at mange flere vil følge etter i løpet av det neste drøye halvåret, etter at flere supportergrupper har fått større erfaring med hvordan dette fungerer.
Da passer det svært dårlig at styreleder Cato Haug i NTF rett og slett lyver om sine egne uttalelser om nettopp medlemsdemokratiet. Ved to anledninger, i to forskjellige medier, har han nemlig uttalt at NTF ikke nødvendigvis vil følge stemmene til et flertall av, hold deg fast, eierne sine. Denne uka var han ute i TV2 og hevdet at han aldri har sagt dette, men som skjermbildene viser, stemmer ikke det. Det at Haug føler behov for å motstride sine egne uttalelser, sier litt om hvor skakkjørte uttalelsene er. Det er også verdt å bemerke at han samtidig viser null tendenser til selvkritikk.
Og slik er vi kommet dit vi er i dag. Kortversjonen er at klubbene og deres medlemmer ikke ble hørt da NTF skulle vurdere innføring av VAR høsten 2021, etterfulgt av at NFF innførte det basert på en utredning som ikke finnes, og et vedtak fra tinget 2020 som ikke innebærer en innføring. Et drøyt år med fredelige protester gjennom bannere og stemningsboikott, samt Cato Haugs beviselig antidemokratiske uttalelser, har ført oss til et bristepunkt. Samtidig nekter NFF, med sine flere titalls ledere og medieavdelingsfolk, stort sett å stille i debatter eller uttale seg om saken.
Når man jobber lenge nok for en sak i et demokrati uten å bli hørt, føler man etter hvert på avmakt. Avmakt fører til sivil ulydighet. Det startet med en rolig runde med tennisballer ved avspark mellom LSK og KFUM Oslo for noen uker siden, og har fortsatt med diverse - og stadig større og mer finurlige - protester og former for sabotasje i ukene som har gått. Likevel har verken NTF eller NFF valgt å imøtegå supporterne, som først og fremst krever svaret på ett enkelt spørsmål: Hvordan kan vi bli kvitt VAR i norsk fotball?
Det hele toppet seg, som vi vet, på Lerkendal søndag. Tidligere på dagen fikk klubbenes supporterkoordinatorer beskjed om å videreformidle fra NFF at dersom det ble aksjoner denne dagen, ville NFF trappe opp reaksjonene sine: Å avbryte kampen var en reell mulighet. De satte hardt mot hardt, og malte seg selv inn i et hjørne. Et ultimatum fører sjelden noe godt med seg, og det var nettopp et ultimatum de ga supporterne denne dagen: Gi opp eller møt konsekvensene.
Supporterne til Rosenborg og Lillestrøm valgte å syne hånda til NFF denne kvelden. Det kunne tross alt være at de bløffet. Hadde supporterne ikke gjort dette, hadde det vært det samme som å gi opp kampen idet man møtte på trusler og reell motbør. I praksis fikk de ikke noe valg - de måtte se om NFF mente alvor. Det viste det seg at NFF gjorde. Etter en halvtimes tid ble kampen avbrutt, og selv om mange vil være uenige i akkurat dette, vil jeg si at denne hånda vant supporterne. NFF spilte høyt, og de tapte. De har skapt en presedens de neppe var klar for. Og la det råde null tvil: Det var ikke supporterne som stoppet kampen på søndag. Det var Norges Fotballforbund.
For hva nå? Dersom NFF skal bli tatt på alvor, blir det fryktelig mange avbrutte kamper fremover - dersom supporterne fortsetter å aksjonere. Det har verken NFF, NTF, TV2 eller sponsorene råd til, verken i form av tid eller penger. Kalenderen, eller “spilleplanen”, har bare plass til et gitt antall kampdatoer. I dag gikk Norsk Supporterallianse (NSA) ut med en pressemelding, der det som gjengis hos riksmediene hovedsakelig er at de oppfordrer supporterne til å unngå at kampene stoppes. Men kjernen i uttalelsen er at ballen ligger hos NTF og NFF. Det er de som bestemmer veien videre. Det blir uttalt at disse skal ha et møte onsdag, og at det vil komme en uttalelse torsdag. Denne uttalelsen vil ha alt å si for hvordan neste serierunde blir.
Vi har sett tidligere, for eksempel i pyrodebatten, at NFF har stilt ultimatum og truet supportere med sanksjoner tidligere. I den forbindelse vil jeg minne om at pyrobruken nådde nye høyder i flere år, i stedet for å avta - og at NFF nylig inngikk en avtale om lovlig bruk av pyroteknikk på norske tribuner. Vi har altså erfaring med at trusler fra NFF funker dårlig, og at sivil ulydighet fra supporterne - når de føler seg presset til det - funker ganske bra.
En kan mene hva en vil om fiskekaker og tennisballer på banen, men å angripe selve aksjonen blir som å ha et vepsebol utenfor vinduet, og heller drepe én og én veps enn å fjerne bolet. Problemet her er ikke supporterne. Problemet er ikke aksjonene. Problemet er nesten ikke VAR lenger, heller. Problemet er en langvarig mangel på respekt og dialog fra de rådende makter, og en enda større mangel på respekt for demokratiet fra Cato Haug spesielt.
Dersom ikke NFF og NTF kommer med krystallklare innrømmelser senest torsdag, tror jeg ikke engang en velformulert uttalelse fra NSA vil kunne hindre enda større sabotasjer til helga. Det er det faktisk ingen som ønsker. Jeg maner til ydmykhet fra fotballederne, og håper en ekte dialog kan opprettes. Lykke til, alle sammen!
Morten Galåsen
Alle bilder (utenom fiskekakemiddag): Øyvind Høyum
PS: Under har jeg lagt ved lenker til flere relevante episoder av Pyro & Pivo om både VAR og medlemsdemokrati. Hør dem gjerne!