Høsten er virkelig i ferd med å treffe oss, og med det reiser vi til et karibisk ferieparadis. Nei, vi skal ikke til Cuba igjen (og de færreste ville vel kalt det paradis?), men Den dominikanske republikk - landet som har en bibel i flagget sitt.
Jeg kødder ikke, de har faktisk en bibel i flagget, som verdens eneste nasjon. De har også et svært kronglete navn, så vi kaller dem bare dominikanerne fra nå av, selv om det er utrolig fristende å forkorte det til DDR. Uansett er det flere ting enn flagg og bibler som skiller dominikanerne fra andre karibiere. (Heter det karibiere?) I motsetning til mange av de andre karibiske nasjonene, har de nemlig ikke sin egen øy. I stedet utgjør Den dominikanske republikk størsteparten av øya Hispaniola, mens den minste delen består av et annet land du kan ha hørt om: Haiti.
Som vanlig når vi skriver om et ukjent land i disse artiklene, er det ikke først og fremst fotballen som trakk oss hit. I bunnen av artikkelen skal vi nemlig svøpe noen barn (sic) og kose oss med både kål, ris og andre ting, men først: Den dominikanske republikk hører, akkurat som Cuba, til i CONCACAF - altså det nord- og mellomamerikanske fotballforbundet som ikke må forveksles med det søramerikanske CONMEBOL.
I likhet med i mange av landene tilhørende CONCACAF, har ikke fotball tradisjonelt vært den største idretten blant dominikanerne. Den soleklart mest populære sporten på denne delen av øya er faktisk baseball, og Den dominikanske republikk er intet mindre enn dét landet, etter USA, som fôrer Major League Baseball med flest spillere. Tenk det!
Fotball er riktignok blitt nest størst med årene, men det er et hav (eller en meksikansk golf, om du vil) fra baseball og ned hit. Og det merkes naturligvis på resultatene. Det såkalte “Selección de República Dominicana” har, i motsetning til fotballgiganter som Jamaica og Trinidad & Tobago, aldri kvalifisert seg til VM. Ikke særlig overraskende. Men at man heller ikke, i en kvalik som innebærer Belize, Montserrat og både de britiske og de amerikanske Jomfruøyene, har klart å kvalifisere seg til én eneste Gold Cup, må være direkte flaut.
Dominikanerne (domminikanera på romeriksdialekt) ligger per i dag på en rolig 152. plass på FIFA-rankinga. Det er bak Sudan og Nord-Korea, men foran storheter som Maldivene, Jemen og Moldova. Og kanskje er de på vei oppover. I siste landslagspause røk de først på et hederlig 0-2-tap mot Nicaragua (der Matias Moldskred åpnet ballet etter 37 minutter), før nevnte Montserrat ble feid av banen med 3-0. Dermed er Den dominikanske republikk nummer 2 i sin Nations League-gruppe etter to av seks runder, og alt tyder på at det skal være mulig å ta seks poeng i kampene mot Barbados senere.
Men nå har vi melka sport- og fotballdelen nok, og tiden er kommet for å svøpe disse barna jeg lovte dere. Ukas rett kalles nemlig “wrapped children”, uten at jeg har funnet ut hvorfor. Den kan best beskrives som en karibisk versjon av sarmale og lignende retter man finner på Balkan. Krysser du Romania og fredagstaco, er du kanskje inne på noe. Uansett, dette er ikke en rett som ytes rettferdighet av bildene. Fargespillet er nesten fraværende. Men det smaker rett og slett fortreffelig!
INGREDIENSER (4 porsjoner)
● et kålhode (må kjøpes; det hjelper ikke å ha en idiot i huset)
● en pakke kjøtt- eller vegetardeig (det hevdes at svin er mest vanlig)
● en rødløk
● en paprika
● 2 ss tomatpuré
● så mange hvitløksfedd du gidder å knuse
● en purre
● koriander (kan jukse og kjøpe på glass, men ikke gjør det)
● salt
● en ts hver av følgende: svart pepper, cayenne og oregano. I tillegg skal man helst ha en klype safran oppi, men jeg skal innrømme at vi kjørte gurkemeie i stedet.
● kylling- eller grønnsakskraft
● olje til steking
● ris (kan sløyfes)
SLIK GJØR DU:
1. Hvis du bruker ris: Kok ris.
2. Det finnes et par måter å håndtere kålen på. Noen oppskrifter sier at du skal koke hele hodet, og deretter separere bladene. Vi valgte heller å dra av de rå bladene og forvelle dem i et par minutter, ett og ett. Poenget er uansett at du etter dette skal ha hele kålblader som er myke nok til at du kan bøye og brette dem. Sett til side og la kjøle ned.
3. Stek løk og paprika (hakket som du vil ha det, men gjerne litt fint) på middels+ varme i et par minutter. Ha så i finhakket purre og knust hvitløk, bland og la putre i et minutt eller to før du har oppi kjøttdeigen og steker til brun.
4. Krydre med, eh, krydrene. Bland også inn tomatpuré og kraft; såpass at det blir litt fukt, men det skal ikke være for mye vann. Det skal fortsatt steke sammen, ikke koke. Tenk tacokjøtt-konsistens.
5. Når du er fornøyd med kjøttblandinga, bland inn risen også. Spe ut med mer kraft hvis det blir for tørt, men igjen: Det skal være en ganske fast masse. Smak til med salt og pepper.
6. Sett blandinga til side, og sett en panne eller kjele på svak varme (som 4 av 9). Ha oppi godt med olje.
7. Ta en passende mengde fyll og legg midt på et kålblad. Pakk det sammen omtrent som en vårrull eller burrito. Den skal helst være helt tett, men noen rifter blir det fort. Det er ikke verdens undergang. Prøv deg fram med mengde; det vil variere etter størrelsen på kålbladene.
8. Fyll panna eller kjelen med fylte kålblader, strø over litt salt og koriander, og la stå i fem minutters tid. Snu dem og la stå i fem minutter til. Alt er trygt å spise før du kommer til dette steget, så det er opp til deg hvor brunt og godt stekt du vil ha det.
NB: Det går også an å steke/bake kålbladene i ovnen hvis du foretrekker det. Prøv i så fall 180 grader i ca. 15 minutter, snu dem halvveis inn.
Server som de er, gjerne med en god hot sauce over. Rømme er heller ikke dumt, om du liker det. Til denne retten smaker det godt med en kald pivo. Vi fikk forresten en del fyll til overs, og brukte dette til å lage burritos neste dag. Aldeles utmerket.
Dette er del 4 i vår alfabetiske gjennomgang av mat og fotball verden over. Hvis du trykker på emneknaggen øverst i saken, kommer du til en liste over de andre innleggene, som så langt handler om Afghanistan, Brasil og Cuba. De tre neste ukene skal vi til tre forskjellige verdensdeler, så heng med videre!
Om du liker dette, kan du gjerne støtte fremtidige mat- og pivoinnkjøp gjennom Patreon. Eventuelt kan du bare høre på podcasten, som kommer ut i åpne kanaler hver uke.
¡Buen provecho (igjen)!
Morten Galåsen